Moon Orchestra: Departure Lounge

Moon Orcehstra er Jon Platou Selvigs (Perculator) enmannsprosjekt. I Perculator sto Selvig for samplinger, loops og lydeffekter. På debutplata "Departure Lounge", en titommer, tar Moon Orchestra deg med til kjølige flyplasser (se coveret), stilfulle spionfilmer og velmøblerte salonger.


Moon Orchestra befinner seg i tilnærmet samme område som amerikanske Thievery Corporation og østerrikske Krüder & Dorfmeister. Tenk deg et landskap bestående av småjazza harmonilinjer, smektende strykere, slepne latin grooves og sløye hip hop beats. Det hele brettet ut i Cinemascope format.

Apropos Cinemascope: "Departure Lounge" fungerer bra som soundtrack til for eksempel en ikke fullt så heseblesende James Bond-film. Eller som klassisk lounge musikk, om du vil.

Forestill deg at du befinner deg i baren på et seksstjerners hotell på Rivieraen. Utenfor blåser en avkjølende vind, og fra det åpne vinduet har du panoramautsikt til skvulpende bølger og skyfri himmel, mens du forsyner deg av hotellbarens dyre drinker. I bakgrunnen siver det en sval bris av taffeljazz. Men la deg ikke skremme: "Departure Lounge" er langt i fra klissete såpeopera muzak.

Et lite minus på denne plata er det korte formatet. På et av sporene fører dette til at stemningen blir brutt alt for brått. Komposisjonen kuttes akkurat i det du tar deg selv i å lure på hvilket stemningsleie måneorkesteret er i bane mot. Det korte titommer-formatets begrensninger får ta skylda.

Thievery Corporatios "Sounds From the Thievery Hi Fi" har nok spunnet noen runder på platetallerkene til Jon Platou Selvig. Med andre ord: Moon Orchestra henter inspirasjonen sin fra gode kilder.

Forøvrig er nevnte Thievery Corporation ute med et nytt album: "The Mirror Corporation"4AD.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.


Perculator: Sergeant Major

(19.03.01) Aldri så seint at det ikke er godt for noe... Dette albumet har vi vel strengt tatt venta på, og nå når det endelig er her, er det ikke særlig å sutre over heller. Skikkelig snadderplate er det blitt. Som de sier det selv; chilled men ikke helt sofa. Digg sådan.


Trivelig morgenchill

(08.07.00) Nå har det begynt å røre seg i Perculator-leieren igjen, og en solstekt formiddag med denne comboen er akkurat hva en tunghodet anmelder trenger. Norges Herbaliser sprutet ikke hundre prosent, men flummet behagelig i gang dagen.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.