Sepultura: Nation (sgl)

Første smakebit på det nye Sepultura-albumet er klart for verden. Og det er vi glade for! To spor er det vi får servert på denne singelen. De braker løs på typisk Sepultura-vis med Sepulnation.


Det er tungt, seigt og har det gode, gamle Sepultura-soundet vi kjenner så godt; seige riff med skingrende gitarer innimellom. Det er rytmer som gjør at du bare henge med. Men så er denne låta over, og de fortsetter med "One Man Army". Det er plutselig ikke like tøft lengre. Faktisk en litt dvask låt, spør du meg.

Direkte nyskapende vil jeg ikke kalle disse to sporene, og vi får bare håpe at den nye skiva ikke bare blir en kopi av det de har gjort tidligere...

Likevel; jeg gleder meg til albumet kommer, og er spent på om de klarer å leve opp til påstanden fra presseskrivet: - De har utviklet seg from a tribe to a nation.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sepultura - stort og tungt

(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!


Sepultura: Kairos

(20.07.11) Ordet betyr "grav", men Sepultura lever fortsatt og har overlevd seg selv flere ganger siden oppstarten i 1984. Mange fans begravde bandet da "Mr. Sepultura", Max Cavalera, sluttet i 1996.


NRF: Broderlig brutalitet

(10.07.10) (Kvinesdal/PULS): Visst eksisterer Sepultura, men Cavalera Conspiracy er definitivt det nærmeste vi kommer 90-talls storheten i 2010. Med både Igor og Max Cavalera på scenen serveres det brasiliansk krutt så det lukter svidd lang vei.


Sepultura spilte nye låter i Rio

(22.01.01) Sepultura benytta den store metal-happeningen under Rock In Rio til å teste nye låter på de 150.000 publikummerne. Latin-amerikanerne er forresten et merkelig folkeferd: Det var Iron Maiden som var headliner, ikke Sepultura...


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.