Sepultura: Nation (sgl)

Første smakebit på det nye Sepultura-albumet er klart for verden. Og det er vi glade for! To spor er det vi får servert på denne singelen. De braker løs på typisk Sepultura-vis med Sepulnation.


Det er tungt, seigt og har det gode, gamle Sepultura-soundet vi kjenner så godt; seige riff med skingrende gitarer innimellom. Det er rytmer som gjør at du bare må henge med. Men så er denne låta over, og de fortsetter med "One Man Army". Det er plutselig ikke like tøft lengre. Faktisk en litt dvask låt, spør du meg.

Direkte nyskapende vil jeg ikke kalle disse to sporene, og vi får bare håpe at den nye skiva ikke bare blir en kopi av det de har gjort tidligere...

Likevel; jeg gleder meg til albumet kommer, og er spent på om de klarer å leve opp til påstanden fra presseskrivet: - De har utviklet seg from a tribe to a nation.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sepultura - stort og tungt

(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!


Sepultura: Kairos

(20.07.11) Ordet betyr "grav", men Sepultura lever fortsatt og har overlevd seg selv flere ganger siden oppstarten i 1984. Mange fans begravde bandet da "Mr. Sepultura", Max Cavalera, sluttet i 1996.


NRF: Broderlig brutalitet

(10.07.10) (Kvinesdal/PULS): Visst eksisterer Sepultura, men Cavalera Conspiracy er definitivt det nærmeste vi kommer 90-talls storheten i 2010. Med både Igor og Max Cavalera på scenen serveres det brasiliansk krutt så det lukter svidd lang vei.


Sepultura spilte nye låter i Rio

(22.01.01) Sepultura benytta den store metal-happeningen under Rock In Rio til å teste nye låter på de 150.000 publikummerne. Latin-amerikanerne er forresten et merkelig folkeferd: Det var Iron Maiden som var headliner, ikke Sepultura...


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.