Sepultura: Nation (sgl)

Første smakebit på det nye Sepultura-albumet er klart for verden. Og det er vi glade for! To spor er det vi får servert på denne singelen. De braker løs på typisk Sepultura-vis med Sepulnation.


Det er tungt, seigt og har det gode, gamle Sepultura-soundet vi kjenner så godt; seige riff med skingrende gitarer innimellom. Det er rytmer som gjør at du bare må henge med. Men så er denne låta over, og de fortsetter med "One Man Army". Det er plutselig ikke like tøft lengre. Faktisk en litt dvask låt, spør du meg.

Direkte nyskapende vil jeg ikke kalle disse to sporene, og vi får bare håpe at den nye skiva ikke bare blir en kopi av det de har gjort tidligere...

Likevel; jeg gleder meg til albumet kommer, og er spent på om de klarer å leve opp til påstanden fra presseskrivet: - De har utviklet seg from a tribe to a nation.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sepultura - stort og tungt

(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!


Sepultura: Kairos

(20.07.11) Ordet betyr "grav", men Sepultura lever fortsatt og har overlevd seg selv flere ganger siden oppstarten i 1984. Mange fans begravde bandet da "Mr. Sepultura", Max Cavalera, sluttet i 1996.


NRF: Broderlig brutalitet

(10.07.10) (Kvinesdal/PULS): Visst eksisterer Sepultura, men Cavalera Conspiracy er definitivt det nærmeste vi kommer 90-talls storheten i 2010. Med både Igor og Max Cavalera på scenen serveres det brasiliansk krutt så det lukter svidd lang vei.


Sepultura spilte nye låter i Rio

(22.01.01) Sepultura benytta den store metal-happeningen under Rock In Rio til å teste nye låter på de 150.000 publikummerne. Latin-amerikanerne er forresten et merkelig folkeferd: Det var Iron Maiden som var headliner, ikke Sepultura...


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.