Sepultura: Kairos
Ordet betyr "grav", men Sepultura lever fortsatt og har overlevd seg selv flere ganger siden oppstarten i 1984. Mange fans begravde bandet da "Mr. Sepultura", Max Cavalera, sluttet i 1996.
Siden forsvant broren Igor også og bandet gikk inn i en dvaletilstand etter den massive, energikrevende og grensesprengende Roots i 1996. Det låt rått og brutalt fortsatt på skivene som kom etter dette. Men likevel var noe av den kreative energien borte.
Begravelsen er definitivt avlyst. Nå er bandet tilbake med sitt 12 studioalbum og har, i hvert fall i denne anmelderens ører, funnet tilbake til røttene. På årets Kairos er thrash metal'en i fokus med rå groovy riff med stilsikker bankende thrashrytmikk.
Litt eklektisk kreativitet i enkelte låter er det også på den nye skiva, men på langt nær samme nivå som på uforglemmelige Roots.
Kairos handler om Sepultura slik jeg liker. Den frekke friskheten er tilbake i låtene. Ikke på noen måte nyskapende, men herlig heftig og brølende breibeint. Bandet gjør sine ting på en overbevisende måte, men tar ingen store sjanser. Sånn sett er ikke Kairos i nærheten av det mest spennende og sjangersprengende bandet har begått tidligere. Likevel viser skiva et band på stigende formkurve og det er all grunn til å ikke avskrive disse thrashveteranene enda.
Del på Facebook | Del på Bluesky