Mosegrodd Kulturråd

OK. Jeg falt av, da premissleverandøren – forfatteren av Arbeisnotat nr 29, Norsk kulturråd, utredning 1999 – oppsummerte det hele, og konkluderte med at Internett for framtida ikke ville bli så viktig...

Av Arild Rønsen // 15.04.99

---

Jeg har vært på seminar under tittelen ”Formidling av norske fonogrammer innenfor de smale genrene.”

Om du tror det var en tørr forestilling, er du dessverre på feil jorde. Norsk kulturråd befinner seg i mosegrodd terreng.

Selvfølgelighetenes forgård

Dag Grønnestad er til daglig førstekonsulent ved institutt for medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Av en eller annen årsak fant Norsk kulturråd i 1997 grunn til å hyre ham i anledning en utredning omkring vilkårene for ”smal” norsk musikk. I Kulturrådets språkbruk, er ”smal” ensbetydende med jazz, folkemusikk, samtidsmusikk og klassisk musikk, samt kvalitetsproduksjoner for barn og unge.

Dette Arbeidsnotat nr 29 er fylt av tett-innpå geniale opplysninger som dette:

- Et plateselskap må ikke forveksles med en etikett eller label. Ett og samme plateselskap kan godt gi ut plater under flere forskjellige etiketter...

- Et musikkstykke som spilles på radio, vil kunne aktualisere fonogrammet det stammer fra; fonogrammer som lånes på et bibliotek, vil kunne skape behov for å eie det samme fonogrammet når lånetiden løper ut.

Neimen, men er dét virkelig mulig?

Uten mål og mening

Forfatteren og et panel bestående av Erling Andersen (FONO), Sæmund Fiskvik (IFPI), Rolf Wallin (komponist) og Håkon Gjesvik (Musikkoperatørene) skulle berede grunnen for en debatt. Regien var fraværende, og det utvikla seg til en toogenhalvtimes forestilling fullstendig uten mål og mening. Det mest konkrete var ordvekslinga mellom Andersen og Fiskvik, der de ikke ble helt enige om hvorvidt det kom ut 8000-9000 internasjonale titler her til lands i året, eller om det riktige antall kanskje skal være ”nærmere 2000”...?

Ute av fokus? Det er bare fornavnet. Poenget er jo at det spiller ingen rolle! Om Garth Brooks gir ut ei ny plate hver dag; ja – så har det ingen verdens innflytelse på salget av den nye skiva til Pocket Corner eller Cloroform eller Leif Ove Andsnes!

Parallellimport?

Av mystiske årsaker tar Dag Grønnestad tak i grossistleddet, som han mener ikke gjør jobben sin i forhold til ”smal” musikk” – og av det utleder han at Loven mot parallellimport av fonogram må oppheves!

Vi kan godt diskutere parallellimportforbudet, men Grønnestad kunne like gjerne tatt utgangspunkt i Odelsloven, eller en forordning som sikkert finnes om bruk av engelske egennavn i norsk språk: Poenget er at parallellimport av Tom Petty-skiver ikke har noen som helst relevans til utbredelsen av platene Karl Seglem eller Heilo eller Aurora gir ut.

I tida?

Sånn kunne jeg fortsatt, i beskrivelsen av dette tragiske stykke offentlige Norge. Og - jeg skriver dette i trygg forvissing om ikke å få sure tilbakemeldinger fra arrangøren. For internett er jo ikke viktig. Da er det sikkert lurere å returnere til utredninga Kultur i tiden, fra 1992...

---

Del på Facebook | Del på Bluesky