Tim Hutton: Songs

Tim Hutton er i det lavmælte og jazza hjørnet, hvor det lekes litt med elektronikk/beats, men alltid med vokal i fokus. Det er avslappende, harmonisk, og litt kjedelig. Men absolutt en plate å lytte til.


Denne mannen har en fortid i alt fra punk til funk til dj-ing, men har her slått seg ned i singer/songwriter-leiren. Men med noe attåt. Et relativt mørkt lydbilde, drevet fram av dvelende pianoer, noe blåsere, og en gjennomgående rød tråd som ligger i beatsene.

Hele tiden litt fuzza og vinylskrape-aktig, noe som for øvrig gjøres av nesten alle i disse dager. Han bruker kanskje litt for ofte de samme idéene i låtene, og det kan lett bli litt kjedelig.

Men dette er mer stemnings-musikk enn noe annet, og herr Hutton skal ha for å være begavet med en mild, men sterk sangstemme. Det lukter jazz lang vei, og det er intet minus.

Neste gang kan han prøve å eksprimentere litt mer, såvel som å fokusere mer på kreativ låt-snekkring. Men som et utgangspunkt er dette mer enn bra nok. Anbefalt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Groove Armada: Superstylin' (sgl)

(31.07.01) Tom Findlay og Andy Cato fra London ga for to år sida ut den kritikerroste Vertigo - en jazzfunky house-skive - under navnet på klubben de dreiv, Groove Armada. Den nådde Top 20 i UK, og folk som Fatboy Slim og Tim "Love" Lee fikk lov til å boltre seg i remiksene. Her kommer første singel fra det forestående albumet Goodbye Country (Hello Nightclub), og nå er stilen tidsriktig Dance-Hall, vel iallefall en house'a variant.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.