Tim Hutton: Songs

Tim Hutton er i det lavmælte og jazza hjørnet, hvor det lekes litt med elektronikk/beats, men alltid med vokal i fokus. Det er avslappende, harmonisk, og litt kjedelig. Men absolutt en plate å lytte til.


Denne mannen har en fortid i alt fra punk til funk til dj-ing, men har her slått seg ned i singer/songwriter-leiren. Men med noe attåt. Et relativt mørkt lydbilde, drevet fram av dvelende pianoer, noe blåsere, og en gjennomgående rød tråd som ligger i beatsene.

Hele tiden litt fuzza og vinylskrape-aktig, noe som for øvrig gjøres av nesten alle i disse dager. Han bruker kanskje litt for ofte de samme idéene i låtene, og det kan lett bli litt kjedelig.

Men dette er mer stemnings-musikk enn noe annet, og herr Hutton skal ha for å være begavet med en mild, men sterk sangstemme. Det lukter jazz lang vei, og det er intet minus.

Neste gang kan han prøve å eksprimentere litt mer, såvel som å fokusere mer på kreativ låt-snekkring. Men som et utgangspunkt er dette mer enn bra nok. Anbefalt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Groove Armada: Superstylin' (sgl)

(31.07.01) Tom Findlay og Andy Cato fra London ga for to år sida ut den kritikerroste Vertigo - en jazzfunky house-skive - under navnet på klubben de dreiv, Groove Armada. Den nådde Top 20 i UK, og folk som Fatboy Slim og Tim "Love" Lee fikk lov til å boltre seg i remiksene. Her kommer første singel fra det forestående albumet Goodbye Country (Hello Nightclub), og nå er stilen tidsriktig Dance-Hall, vel iallefall en house'a variant.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.