Tim Hutton: Songs

Tim Hutton er i det lavmælte og jazza hjørnet, hvor det lekes litt med elektronikk/beats, men alltid med vokal i fokus. Det er avslappende, harmonisk, og litt kjedelig. Men absolutt en plate å lytte til.


Denne mannen har en fortid i alt fra punk til funk til dj-ing, men har her slått seg ned i singer/songwriter-leiren. Men med noe attåt. Et relativt mørkt lydbilde, drevet fram av dvelende pianoer, noe blåsere, og en gjennomgående rød tråd som ligger i beatsene.

Hele tiden litt fuzza og vinylskrape-aktig, noe som for øvrig gjøres av nesten alle i disse dager. Han bruker kanskje litt for ofte de samme idéene i låtene, og det kan lett bli litt kjedelig.

Men dette er mer stemnings-musikk enn noe annet, og herr Hutton skal ha for å være begavet med en mild, men sterk sangstemme. Det lukter jazz lang vei, og det er intet minus.

Neste gang kan han prøve å eksprimentere litt mer, såvel som å fokusere mer på kreativ låt-snekkring. Men som et utgangspunkt er dette mer enn bra nok. Anbefalt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Groove Armada: Superstylin' (sgl)

(31.07.01) Tom Findlay og Andy Cato fra London ga for to år sida ut den kritikerroste Vertigo - en jazzfunky house-skive - under navnet på klubben de dreiv, Groove Armada. Den nådde Top 20 i UK, og folk som Fatboy Slim og Tim "Love" Lee fikk lov til å boltre seg i remiksene. Her kommer første singel fra det forestående albumet Goodbye Country (Hello Nightclub), og nå er stilen tidsriktig Dance-Hall, vel iallefall en house'a variant.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.