Tim Hutton: Songs

Tim Hutton er i det lavmælte og jazza hjørnet, hvor det lekes litt med elektronikk/beats, men alltid med vokal i fokus. Det er avslappende, harmonisk, og litt kjedelig. Men absolutt en plate å lytte til.


Denne mannen har en fortid i alt fra punk til funk til dj-ing, men har her slått seg ned i singer/songwriter-leiren. Men med noe attåt. Et relativt mørkt lydbilde, drevet fram av dvelende pianoer, noe blåsere, og en gjennomgående rød tråd som ligger i beatsene.

Hele tiden litt fuzza og vinylskrape-aktig, noe som for øvrig gjøres av nesten alle i disse dager. Han bruker kanskje litt for ofte de samme idéene i låtene, og det kan lett bli litt kjedelig.

Men dette er mer stemnings-musikk enn noe annet, og herr Hutton skal ha for å være begavet med en mild, men sterk sangstemme. Det lukter jazz lang vei, og det er intet minus.

Neste gang kan han prøve å eksprimentere litt mer, såvel som å fokusere mer på kreativ låt-snekkring. Men som et utgangspunkt er dette mer enn bra nok. Anbefalt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Groove Armada: Superstylin' (sgl)

(31.07.01) Tom Findlay og Andy Cato fra London ga for to år sida ut den kritikerroste Vertigo - en jazzfunky house-skive - under navnet på klubben de dreiv, Groove Armada. Den nådde Top 20 i UK, og folk som Fatboy Slim og Tim "Love" Lee fikk lov til å boltre seg i remiksene. Her kommer første singel fra det forestående albumet Goodbye Country (Hello Nightclub), og nå er stilen tidsriktig Dance-Hall, vel iallefall en house'a variant.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Elegant tegneserie om Frank Zappa

(11.11.25) Frank Zappas (1940-93) karriere skulle mildt sagt komme til å utvikle seg i retning et stykke utafor allfarvei. Ikke rart hans liv egner seg til å fortelles i tegnestripe-form.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.