Frank Black & The Catholics: Pistolero

Jeg tror vi er mange som savner The Pixies - og en ussel samleplate er liksom ikke noen ålreit erstatning. Frank Black høyner dermed automatisk forventningene til en stor publikumsgruppe - og dessverre er det nok mange som denne gang vil bli skuffet.



Pistolero er langt fra noen ny Pixies-skive, like lite som Breeders sine utgivelser var det. Det er heller ikke noen plate det er lett å gjøre seg opp en mening om. Selv sitter jeg unektelig igjen med et ambivalent forhold til både Pistolero og mr. Black.

Plata åpner med "Bad Harmony", hvor man faktisk boltrer seg med umiskjennelig Pixies-gitarlyd og katchy riff - og vokalen er grøtete så det holder. Dette funker tidvis, men ikke gjennom hele plata. Låt nr. to "I Switched You" har sjarmerende lure-lure-bassgang - du veit, den typen hvor du atomatisk ser B-gjengen luske i buskene sammen med Kasper, Jesper og Jonathan.

Etter dette er det imidlertid tid for platas skuff-kavalkade. Låtene tre til sju er kjedelige og uten særpreg. Et lite unntak er "I Love Your Brain" - platas tekstmessige hødepunkt. Her er det ikke bare fysiske atributter som fanger hr. Blacks oppmerksomhet - men rett og slett en hjerne ("It´s a beautiful brain"). "Billy Radcliffe" er også et av de bedre øyeblikkene på Pistolero; småpønka låt med særegen sjarm.

"I Think I´m Starting To Lose It" er likeledes en artig, pønkete låt med karakteristisk Frank Black-bjeffing på vokalen innimellom. Hele skiva avsluttes med "So. Bay", en helt OK låt.

Foruten visse gjenkjennelsesmomenter fra Pixies hører jeg også svake hentydninger til Dinosaur Jr. Frank Blacks stil er en mix av pønk, rock, country, pop etc. etc. - la oss bare kalle det Black-mix!

Gymlærers karakte: G+


Del på Facebook | Del på Bluesky

To nye album fra Frank Black på vei

(13.04.07) Pixies-frontmannen har både et splitter nytt album og en greatest hits-plate på trappene. Det nye albumet er inspirert av den nederlandske maleren Herman Brood, og flere av låtene har fått samme tittel som hans malerier.


Ingen flere Pixies-utgivelser

(10.07.06) Pixies-frontmann Frank Black uttalte nylig at det aldri vil dukke opp noe nytt studiomateriale fra bandet. Black har forsøkt å skrive nye låter til en eventuell plate, men har under prosessen innsett at resultatet blir for påtagende og falskt i forhold til den originale Pixies-ånd fra slutten av 80-åra.


Frank Black med nytt soloalbum

(04.04.05) Etter den suksessrike gjenforeningsturnèen med The Pixies i fjor, er nå frontmann Frank Black klar med et nytt soloalbum. Tittelen er "Honeycomb", og releasedato blir 18. juli.


Pixies gjør comeback

(13.09.03) Flere kilder rapporterer i dag at legendariske Pixies skal legge ut på turnè i april neste år.


Utelukker ikke Pixies-comeback

(11.07.03) Frank Black fortalte i et intervju med radiostasjonen XFM, at han drømmer om å reise ut på en reunion-turnè med The Pixies, som offisielt ble oppløst for ti år siden.


Pixies - Complete 'B'-sides

(26.03.01) The Pixies er for veldig mange synonymt med heftige fester og gode minner. Pixies er også en betydelig inspirasjon for en rekke band gjennom nittiårene. Pixies er noe Pixies-fans aldri går lei.


Frank Black: Gamle helter råtner ikke

(27.02.01) (Oslo/PULS): - If man is 5, if man is 5… then the devil is 6...and if the devil is 6, then God is 7, then God is 7, then God is 7, this monkey's gone to heaven. Det var Pixies, denne kvelden skulle først og fremst dreie seg om Frank Black.


Frank Black på skive og på scene

(17.03.99) Frank Black er på vei, både på plate og i konsertform.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!