Sniff Glue, Worship Satan

(Oslo/PULS): Amen har gitt ut den mest aggressive og intense plata hittil i år. De er blitt beskrevet som det tyngste og mest punkete som er kommet fra Amerika siden MC5 og The Stooges. Lørdag spilte de på John Dee. Hvis du ikke var der, er det på tide å begynne å angre.


Amen / /


Men først: Raging Speedhorn fra England. De har en låt som heter Necrophiliac Glue Sniffer. De selger t-skjorter hvor det står: Sniff Glue, Worship Satan. De er det tøffeste metall bandet som er kommet fra de britisk øyer på fryktelig lenge.

For å klare å være det trenger de to gitarister. Og to vokalister. Og en platesamling som garantert inkluderer Motorhead og Black Sabbath.

Live høres de ut som et super-sonisk neshorn. Vokalistene skriker inn i hver sin mikrofon og bassisten ser ut som han er i ferd med å knekke over fordi basslinjene er så tunge. Gitaristene kommer til å trenge mye nakkemassasje for å kunne bevege hodet dagen derpå.

Det er blytungt, panserfett og inn i alle skoger tøft. Hvordan i all verden skal Amen klare å følge opp dette?

Først og fremst ved å klikke totalt på scenen. Lyden er en massiv mur av støy, hvor de heldige kan skille ut et riff i ny og ne. Det er fryktelig sint, fryktelig aggresivt og mer punk enn noen har vært siden -79. Nesten.

Det er musikk som gir meg lyst til å hoppe ekstatisk rundt på golvet mens jeg lar meg overvelde av den totale, euforiske, fantastiske lyden som blir produsert av Amen. Så derfor gjør jeg akkurat det.

Bandet spruter adrenalin og testosteron. Foran meg, like foran scenen, står et par og råkliner. Casey Chaos brøler

-What Is The Price Of Reality?

Bandet legger ned et riff til. Ryggraden min begynner å krølle seg sammen. Det er stormende vakkert, og rasende deilig. Jeg svever på en liten sky i min egen lille verden, pakket inn i et sonisk fyrverkeri.

Når bandet går av scenen, går jeg ut i Oslo-natta med et salig glis som ikke forsvinner før jeg omsider kommer meg til sengs.

I for lang tid har vi måttet lide mens Limp Bizkit og dets like har styrt metallen i grøfta. Revolusjonen starter nå, og hvis du vil være med, så må du være med nå. Sniff Glue, Worship Satan.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sigur Rós og My Vitroil til Quart

(16.04.01) Stadig flere artister er klare for Quart'en i juli. Festivalledelsen med Toffen Gundersen i spissen, har brukt påska til å sikre seg blant annet islandske Sigur Rós og stoner-rockerne Queens Of The Stoneage.


Amen i dopdrama

(12.12.00) Amen kom i sentrum for en dopdrama i Asterdam i forrige uke. Vokalist Casey Chaos påstår selv at dopet ble planta i bandbussen.


Amen: We Have Come For Your Parents

(03.11.00) Attention! Amen er bandet sitt! Glem uttrykk som "bånn pinne", "rock-øs", "full ståpikk". Denne kvintetten peker nese til alle klisjéer som vanligvis benyttes for å beskrive "potent rock". De er dødsgode, og det er bare å ta´n helt ut. La naboen få det!


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.