Sniff Glue, Worship Satan

(Oslo/PULS): Amen har gitt ut den mest aggressive og intense plata hittil i år. De er blitt beskrevet som det tyngste og mest punkete som er kommet fra Amerika siden MC5 og The Stooges. Lørdag spilte de på John Dee. Hvis du ikke var der, er det på tide å begynne å angre.


Amen / /


Men først: Raging Speedhorn fra England. De har en låt som heter Necrophiliac Glue Sniffer. De selger t-skjorter hvor det står: Sniff Glue, Worship Satan. De er det tøffeste metall bandet som er kommet fra de britisk øyer på fryktelig lenge.

For å klare å være det trenger de to gitarister. Og to vokalister. Og en platesamling som garantert inkluderer Motorhead og Black Sabbath.

Live høres de ut som et super-sonisk neshorn. Vokalistene skriker inn i hver sin mikrofon og bassisten ser ut som han er i ferd med å knekke over fordi basslinjene er så tunge. Gitaristene kommer til å trenge mye nakkemassasje for å kunne bevege hodet dagen derpå.

Det er blytungt, panserfett og inn i alle skoger tøft. Hvordan i all verden skal Amen klare å følge opp dette?

Først og fremst ved å klikke totalt på scenen. Lyden er en massiv mur av støy, hvor de heldige kan skille ut et riff i ny og ne. Det er fryktelig sint, fryktelig aggresivt og mer punk enn noen har vært siden -79. Nesten.

Det er musikk som gir meg lyst til å hoppe ekstatisk rundt på golvet mens jeg lar meg overvelde av den totale, euforiske, fantastiske lyden som blir produsert av Amen. Så derfor gjør jeg akkurat det.

Bandet spruter adrenalin og testosteron. Foran meg, like foran scenen, står et par og råkliner. Casey Chaos brøler

-What Is The Price Of Reality?

Bandet legger ned et riff til. Ryggraden min begynner å krølle seg sammen. Det er stormende vakkert, og rasende deilig. Jeg svever på en liten sky i min egen lille verden, pakket inn i et sonisk fyrverkeri.

Når bandet går av scenen, går jeg ut i Oslo-natta med et salig glis som ikke forsvinner før jeg omsider kommer meg til sengs.

I for lang tid har vi måttet lide mens Limp Bizkit og dets like har styrt metallen i grøfta. Revolusjonen starter nå, og hvis du vil være med, så må du være med nå. Sniff Glue, Worship Satan.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sigur Rós og My Vitroil til Quart

(16.04.01) Stadig flere artister er klare for Quart'en i juli. Festivalledelsen med Toffen Gundersen i spissen, har brukt påska til å sikre seg blant annet islandske Sigur Rós og stoner-rockerne Queens Of The Stoneage.


Amen i dopdrama

(12.12.00) Amen kom i sentrum for en dopdrama i Asterdam i forrige uke. Vokalist Casey Chaos påstår selv at dopet ble planta i bandbussen.


Amen: We Have Come For Your Parents

(03.11.00) Attention! Amen er bandet sitt! Glem uttrykk som "bånn pinne", "rock-øs", "full ståpikk". Denne kvintetten peker nese til alle klisjéer som vanligvis benyttes for å beskrive "potent rock". De er dødsgode, og det er bare å ta´n helt ut. La naboen få det!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.