Amen: We Have Come For Your Parents

Attention! Amen er bandet sitt! Glem uttrykk som "bånn pinne", "rock-øs", "full ståpikk". Denne kvintetten peker nese til alle klisjéer som vanligvis benyttes for å beskrive "potent rock". De er dødsgode, og det er bare å ta´n helt ut. La naboen få det!


De befinner seg vel på samme scene som Korn, Limp Bizkit og Rage Against The Machine. Men ingen moderne tungrock-LP har gitt meg samme kick, ikke siden Pearl Jam ga ut "Ten" og Living Colour lanserte "Vivid" og "Time´s Up" - og det begynner å bli ett tiår siden.

Amen er ikke verken den ene eller andre typen metal. Amen er bare det bandet som denne høsten leverer den aller mest relevante tungrocken.

I front av bandet står Casey Chaos; han er fryktelig sint - og er i bunn og grunn en pønk-sanger. Bak ham finner du Larkin (trommer), John Tumor (bass), og gitaristene S. Mayo og Paul Fig - fire unge herrer som bare pøser ut en vanvittig mengde glansriff.

Tekstmessig? Vel, de heier ikke på Tipper Gore.

De svømmer som fisken i vannet mellom forskjellige tempi, men uansett hva de gjør så river de veggene ned - ustanselig.

And we kill to get attention
Now go buy yourself a violin

Ikke ett ondt ord om Annbjørg Lien, men du skjønner hva jeg mener?

Attention! La naboen få det!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sigur Rós og My Vitroil til Quart

(16.04.01) Stadig flere artister er klare for Quart'en i juli. Festivalledelsen med Toffen Gundersen i spissen, har brukt påska til å sikre seg blant annet islandske Sigur Rós og stoner-rockerne Queens Of The Stoneage.


Amen i dopdrama

(12.12.00) Amen kom i sentrum for en dopdrama i Asterdam i forrige uke. Vokalist Casey Chaos påstår selv at dopet ble planta i bandbussen.


Sniff Glue, Worship Satan

(03.12.00) (Oslo/PULS): Amen har gitt ut den mest aggressive og intense plata hittil i år. De er blitt beskrevet som det tyngste og mest punkete som er kommet fra Amerika siden MC5 og The Stooges. Lørdag spilte de på John Dee. Hvis du ikke var der, er det på tide å begynne å angre.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.