Gehenna: Murder

AAAAh! Gutta fra Stavanger med susp og nyrebelte! Gehenna var veldig Black Metal tidligere, den forrige skiva "Adimiron Black" fikk stående applaus fra verdenspressen. Nå heller Gehenna mer mot Death metal. Og dette låter fett!


Det er skittent og mørkt og veldig energisk. Bandet går på med dødsforakt, og det lukter sinne og eder og galle av alle låtene.

Her er mye Slayer i musikken, spesielt trommene. Dessuten er det elementer som kan minne om Entombed og Neurosis, hvis man på død og liv skal sammenligne.

Det er noe veldig rått og primalt over denne skiva. Skal jeg pirke på noe må det være at vokalen enkelte steder er litt lav.

Uansett - dette er ei skive i min smak. Dette er slemt og voldlig, og det låter dønn ærlig. Sånn skal det være.

Løp og kjøp!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Taake og Gehenna åpnet svartmetallhøsten

(10.10.21) Det har endelig blitt høst, Norge har stort sett fått kontroll over koronaen og man kan ta på seg battle-jakka og dra på konsert.


Svart påske - Inferno Festival 2005: Dag 3

(29.03.05) (Oslo/PULS): Metalfolket møtte opp i hopetall også på den tredje og siste dagen av Inferno Festival 2005. Her får du vår rapport fra avslutningsdagen for nok et vellykket arrangement.


Gehenna: WW

(20.03.05) Det gikk rykter om at Gehenna kom til å søke tilbake til røttene i forkant av skiveslippet; rykter som viste seg å holde stikk. Heldigvis. Men ikke forvent deg en ny ”Spell”-skive. Det er Darkthrones opptråkkede fotspor Gehenna velger å utforske denne gangen.


Infernalsk helg på Rockefeller og John Dee

(16.04.01) (Oslo/PULS): Tidenes første Infernofestival ble arrangert nå i påskehelgen. Det ble for festivalgjengerne en litt forskrudd påskefeiring, hvor et av hovedtemaene var Jesu' død og oppstandelse sett fra en litt annen synsvinkel. Stikkord kan nevnes som blant annet opp-ned-pentagrammer, opp-ned-kors og verdens lengste og tøffeste skinnfrakker. Selv var vi i en satans god stemning, da vi med mjød i kroppen skulle begi oss ut på vår ferd ned til de mørke festivalkamre. God stemning hersket også blant de øvrige festivalgjengerne. Vi tror de alle var ganske glade inne i seg, selv om mange av de så fryktelig slemme ut.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.