Gehenna: Murder

AAAAh! Gutta fra Stavanger med susp og nyrebelte! Gehenna var veldig Black Metal tidligere, den forrige skiva "Adimiron Black" fikk stående applaus fra verdenspressen. Nå heller Gehenna mer mot Death metal. Og dette låter fett!


Det er skittent og mørkt og veldig energisk. Bandet går på med dødsforakt, og det lukter sinne og eder og galle av alle låtene.

Her er mye Slayer i musikken, spesielt trommene. Dessuten er det elementer som kan minne om Entombed og Neurosis, hvis man på død og liv skal sammenligne.

Det er noe veldig rått og primalt over denne skiva. Skal jeg pirke på noe må det være at vokalen enkelte steder er litt lav.

Uansett - dette er ei skive i min smak. Dette er slemt og voldlig, og det låter dønn ærlig. Sånn skal det være.

Løp og kjøp!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Taake og Gehenna åpnet svartmetallhøsten

(10.10.21) Det har endelig blitt høst, Norge har stort sett fått kontroll over koronaen og man kan ta på seg battle-jakka og dra på konsert.


Svart påske - Inferno Festival 2005: Dag 3

(29.03.05) (Oslo/PULS): Metalfolket møtte opp i hopetall også på den tredje og siste dagen av Inferno Festival 2005. Her får du vår rapport fra avslutningsdagen for nok et vellykket arrangement.


Gehenna: WW

(20.03.05) Det gikk rykter om at Gehenna kom til å søke tilbake til røttene i forkant av skiveslippet; rykter som viste seg å holde stikk. Heldigvis. Men ikke forvent deg en ny ”Spell”-skive. Det er Darkthrones opptråkkede fotspor Gehenna velger å utforske denne gangen.


Infernalsk helg på Rockefeller og John Dee

(16.04.01) (Oslo/PULS): Tidenes første Infernofestival ble arrangert nå i påskehelgen. Det ble for festivalgjengerne en litt forskrudd påskefeiring, hvor et av hovedtemaene var Jesu' død og oppstandelse sett fra en litt annen synsvinkel. Stikkord kan nevnes som blant annet opp-ned-pentagrammer, opp-ned-kors og verdens lengste og tøffeste skinnfrakker. Selv var vi i en satans god stemning, da vi med mjød i kroppen skulle begi oss ut på vår ferd ned til de mørke festivalkamre. God stemning hersket også blant de øvrige festivalgjengerne. Vi tror de alle var ganske glade inne i seg, selv om mange av de så fryktelig slemme ut.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.