Gehenna: WW
Det gikk rykter om at Gehenna kom til å søke tilbake til røttene i forkant av skiveslippet; rykter som viste seg å holde stikk. Heldigvis. Men ikke forvent deg en ny Spell-skive. Det er Darkthrones opptråkkede fotspor Gehenna velger å utforske denne gangen.
Gehenna ble dannet i 1993, og ble på flere måter et aldri så lite motstykke til den tradisjonelle og minimalistiske old school black metallen som herjet som verst på den tiden. Deres black metal var melodiøs, og de var langt ifra redde for å ta i bruk synther. Samtidig var musikken bekmørk atmosfærisk og kvass i beste black metal stil. 1994-1997 er etter min mening Gehennas beste periode. I 1998 skjedde det en endring sjangermessig. Selv om black metallen fremdeles var merkbar på dette årets utgivelse, "Admirion Black", begynte death metallen å bli fremtredende hos Gehenna. Frem til "WW" har bandet bare brukt flere og flere death/thrash-elementer. Gleden er desto større over å se at Gehenna søker i nye retninger igjen.
Linken fra "Admirion Black" er allikevel ikke så veldig vanskelig å følge, selv om den har bleknet noe hen i de massive black metal innskytelsene. "WW" er overraskende kort med sine drøye 30 minutter, men det er da heller ikke bra med for mye av det gode. Bandet kjører på med full guffe og intensiv rytme i store deler av skiva, men noen pustepauser i form av låter som "Flames Of The Pit" blir det også plass til. Denne låta føres av et seigt og groovy hovedriff, og den minner svært om Kholds svarte tyktflytende metal.
Det er de mest intense og varierte sporene som låter best på "WW". Enkelte av låtene fremstår som litt vel monotone i perioder, men før man vet ordet av det setter kongelåter som "Werewolf", "Grenade Prayer" og "Silence The Earth" inn der de overkjører de mindre interessante bidragene uten problemer. De lett spredte blastbeatsene i kombinasjon med de mest suggerende og atmosfæriske avbrekkspartiene gir god magefølelse og trang til å skru enda mer på volumknappen. Fortsett slik!
Del på Facebook | Del på Bluesky