Sissel: One Day

Midt på 90-tallet skal vi visstnok ha vært svært nær et moderne, etnisk-inspirert pop-album signert Sissel Kyrkjebø. Jeg var sjøl tilstede på den lille caaféen Amsterdam i Oslo da hun serverte et par smakebiter til akkompagnement av Bugge Wesseltoft. Det låt nydelig i mine ører, men dét albumet kom aldri ut - og skal vi dømme ut fra førstesingelen fra det etterlengtede albumet har vi noe ganske annet i vente. "One Day" et pent stykke musikk - men alt annet enn eksperimentell pop.


Tvert imot låter det veldig tradisjonelt. Piano-intro a la Lionel Richie, og så kommer det; nydelig sang (selvfølgelig), så stort orkester, inn med Trondheim Gospel Choir, så en anelse "heavy metal"-gitar... til slutt; majestetisk "Titanic"-tåredryppende.

Vakkert, men oppsiktsvekkende uspennende. Man skal da ikke bruke seks-sju år på musikk de produserer på samlebånd til annenhver Hollywood-film?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sissel: In Symphony

(05.12.01) Det kan herske liten tvil om at Sissel Kyrkjebø er det største "klassiske" pop-talentet Kongeriket har fostra på vokalfronten. Nå er hun i ferd med å utvikle sin karriere i en retning som gjør henne til norsk pophistories største katastrofe.


All Good Things er ikke tre for Sissel

(07.06.01) Sissels tredjesingel sliter på norske radioer, og senere i sommer vil Sissels
alkoholmissbruk på Aker Brygge dekkes av pressen.


Nyforelskede Sissel og Espen Lind vil ut

(13.03.01) Sissel og Espen Lind har hatt stor suksess her hjemme, men nå er det utlandet som står for tur. Hvis alt går etter planen skal "Where The Lost Ones Go" ta verden med storm.


Holmlia-konsert mot rasisme på onsdag

(08.02.01) Noora, Sissel Kyrkjebø, Tommy Tee, Kjell fra Infinity og Kamillo er blant artistene som stiller opp og holder konsert mot vold og rasisme på Holmlia 14. februar. Selve konserten avholdes fra kl. 18.00 til 21.00 i et telt med plass nok til 3500 mennesker. En symbolsk inngangssum à kr. 20,- går direkte til det lokale engasjementet mot vold og rasisme.


- Thank you, thank you, thank you, sa Moby

(12.12.00) (Oslo/PULS): Like mange takk fortjener den lille mannen som gjorde Nobels Fredpriskonsert 2000 så minneverdig. Det var uten tvil Mobys kveld, hvor han kjørte over verdensnavn som Natalie Cole, Westlife og Lee Ann Womack. Vår egen Sissel, nigerianske Femi Kuti og walisiske Bryn Terfel gjorde også en hederlig innsats for så vel underholdning som fredsbudskap med sine totalt ulike uttrykk.


Sissel: All Good Things

(21.11.00) Splitte mine bramseil! Av alle pop-syngedamer på denne klode ville jeg uten å tvile ett sekund valgt meg Sissel Kyrkjebø! Og hva møter meg i innledninga til hennes første skive på seks år, annet enn et hypermoderne komp der perkusjonen kunne vært mixa av Goldie? Det kunne ikke vare plata ut, men på sine premisser sitter "All Good Things" som ei dartpil - temmelig nær the center of bull´s eye.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.