Sissel: One Day

Midt på 90-tallet skal vi visstnok ha vært svært nær et moderne, etnisk-inspirert pop-album signert Sissel Kyrkjebø. Jeg var sjøl tilstede på den lille caaféen Amsterdam i Oslo da hun serverte et par smakebiter til akkompagnement av Bugge Wesseltoft. Det låt nydelig i mine ører, men dét albumet kom aldri ut - og skal vi dømme ut fra førstesingelen fra det etterlengtede albumet har vi noe ganske annet i vente. "One Day" et pent stykke musikk - men alt annet enn eksperimentell pop.

Av Arild Rønsen // 25.10.00

Tvert imot låter det veldig tradisjonelt. Piano-intro a la Lionel Richie, og så kommer det; nydelig sang (selvfølgelig), så stort orkester, inn med Trondheim Gospel Choir, så en anelse "heavy metal"-gitar... til slutt; majestetisk "Titanic"-tåredryppende.

Vakkert, men oppsiktsvekkende uspennende. Man skal da ikke bruke seks-sju år på musikk de produserer på samlebånd til annenhver Hollywood-film?

Del på Facebook | Del på Bluesky

Sissel: In Symphony

(05.12.01) Det kan herske liten tvil om at Sissel Kyrkjebø er det største "klassiske" pop-talentet Kongeriket har fostra på vokalfronten. Nå er hun i ferd med å utvikle sin karriere i en retning som gjør henne til norsk pophistories største katastrofe.

All Good Things er ikke tre for Sissel

(07.06.01) Sissels tredjesingel sliter på norske radioer, og senere i sommer vil Sissels
alkoholmissbruk på Aker Brygge dekkes av pressen.

Nyforelskede Sissel og Espen Lind vil ut

(13.03.01) Sissel og Espen Lind har hatt stor suksess her hjemme, men nå er det utlandet som står for tur. Hvis alt går etter planen skal "Where The Lost Ones Go" ta verden med storm.

Holmlia-konsert mot rasisme på onsdag

(08.02.01) Noora, Sissel Kyrkjebø, Tommy Tee, Kjell fra Infinity og Kamillo er blant artistene som stiller opp og holder konsert mot vold og rasisme på Holmlia 14. februar. Selve konserten avholdes fra kl. 18.00 til 21.00 i et telt med plass nok til 3500 mennesker. En symbolsk inngangssum à kr. 20,- går direkte til det lokale engasjementet mot vold og rasisme.

- Thank you, thank you, thank you, sa Moby

(12.12.00) (Oslo/PULS): Like mange takk fortjener den lille mannen som gjorde Nobels Fredpriskonsert 2000 så minneverdig. Det var uten tvil Mobys kveld, hvor han kjørte over verdensnavn som Natalie Cole, Westlife og Lee Ann Womack. Vår egen Sissel, nigerianske Femi Kuti og walisiske Bryn Terfel gjorde også en hederlig innsats for så vel underholdning som fredsbudskap med sine totalt ulike uttrykk.

Sissel: All Good Things

(21.11.00) Splitte mine bramseil! Av alle pop-syngedamer på denne klode ville jeg uten å tvile ett sekund valgt meg Sissel Kyrkjebø! Og hva møter meg i innledninga til hennes første skive på seks år, annet enn et hypermoderne komp der perkusjonen kunne vært mixa av Goldie? Det kunne ikke vare plata ut, men på sine premisser sitter "All Good Things" som ei dartpil - temmelig nær the center of bull´s eye.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.