Nood: Shaped Like A Taco

Nood, Ulf Knudsen (ex-Betonghysteria, Sister Rain m.fl.) og Per Platou (Chris Erichsens Orkester m.fl.), har gitt ut oppfølger'n til deres debutalbum "HettyLettyNetty" fra '96. Dengang vakte de oppsikt ved å kun benytte sampla lyder fra nettet til sine låter og collager. Nå tør de stole mer på låtene i seg sjøl.


Det er altfor lite nytenking og eksperimentering i den norske populærmusikkulturen. Bortsett fra det stadig voksende crossover-jazz-technomiljøet, går det meste i den seife radiolyttertralten gjennom forutsigbare poprocklåter eller sjelløs R&B.

Nood er et befriende eksempel på at det går an å gjøre tøffe ting uten å gå på akkord med nysgjerrigheten og naiviteten, og uten at den nødvendigvis må katergoriseres under jazz.

Vi blir ført inn i en verden av grooves, hooks og besvergelser fra mange verdensdeler. Ting fra forskjellige kulturer blir tilsynelatende brutalt klippet og limt sammen, spilt og sunget på kryss og på trass av tid og sted, men faktisk uten at ting virker hverken påklistra eller gjør at du mister illusjonene.

Tvert imot, Nood'istene klarer å beholde en fin rød tråd gjennom hele skiva. Det er behagelig, samtidig som du hele tida får nye og overraskende elementer som vrir kompasspila bittelitt bort fra der du trodde du var på vei.

For det er groovene, det guddommelige og konstante beat'et som holder det hele samla, and don't we all love you for that beat-beat-beat-beatin'?

På låtasida har de samarbeidet med Rhysea (nett-jam-artist), U4ia (database for engelskspråklige lingvistero og folklorister), Stine Grytøyr (Ulver) og Gine Ruud (lydkulissdekoratør), foruten de ærverdige og urindrikkende Baul'erne fra Vest-Bengal og en haug med samples og egne og venner ferdigheter. Gå ut og riv ned platehyllene!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ulf Hussein Sufi Knudsen: Stay Low

(08.12.23) Ulf Knudsen har jeg fulgt siden jeg ble introdusert for Sister Rain for “et par” år siden. En genial musiker som har lekt med elektronisk musikk i noen tiår. Utgivelser har det vært litt verre med - eller rettere sagt, mangel på utgivelser. Det var derfor med stor spenning jeg ventet på “Stay Low” da jeg først hørte om den.


En omplassert Spellemann til Nood og dBut!

(20.12.00) Den første Spellemannprisen for året 2000 er delt ut. Det vil si; det handler om en pris utdelt av Spellemannprisens Omplasseringskomité - et engere utvalg bestående av Audun Tylden og Charlo Halvorsen. Prisen gikk i år til nett-nerdene i Nood og deres plateselskap dBut, og ble utdelt på julebordet til de norske plateselskapene som er organisert i FONO. Vi har bedt direktør Audun Tylden om en kort innføring i prisens historie, samt dens liv og levnet, og han leverer - som vanlig:


- Platebransjen, det siste informasjonsmonopol!

(23.08.00) En av de utgivelsene som har vekt mest oppsikt de siste ukene er det nye framstøtet til nett-nerdene Nood. Ulf Knudsen (ex-Betonghysteria, Siste Dagers Hellige, Sister Rain) og Per Platou (ex-Chris Erichsens Orkester, dBUT-grunnlegger) har overgått seg selv og det fire år gamle debutalbumet - og igjen gitt oss en illusjon om at globalisering er et udelt positivt fenomen. I beste Nood-stil sendte vi dem hver sin mail med spørsmål, som de svarte på uavhengig av hverandre.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.