Himmelske Kraftwerklåter, Arvika 00

Tidligere Kraftwerk medlem Karl Bartos som spillte synthperkusjon sammen med Wolfgang Flur hadde tatt turen til Arvika for å spille gammle Kraftwerk-hits med en kompis.


Karl Bartos / /


Det skulle være unødvendig å si at Kraftwerk er tidenes første reine synthband, de begynnte allerede i 1968 med utgivelsen av "Kraftwerk 1" i det daværende Vest-Tyskland. Skiva var en underlig blanding av klassisk musikk, synth og avant garde.

På den skiva spiller de til og med på en panelovn, jeg har skiva hjemme og den er jeg stolt av. Kraftwerk er helter.

Karl Bartos kom for øvrig med i Kraftwerk i 1973, under innspillingen av "Autobahn", som forøvrig ble gjennombruddet deres.

I dag haggler det go'-låter fra scenen…..FY FAEN SÅ FETT DETTE ER !!!!!!!

Her kommer de på rekke å rad, "Tour De France", "Trans Europe Ekspress", "The Model", "Die Robots", "Computerwelt"... Jeg er i himmelen.

Karl Bartos smiler og koser seg, det lyser ekte glede fra øynene hans. De kjører på med et par nye låter også, noe greier om TV og det å være tv-slave med ironiske maskin-tekster som er typisk for Kraftwerk.

Dette var morro og uten tvil det beste på hele årets festival.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tidvis med Moby, Arvika 00

(01.08.00) De gamle svevende og stemmningsfulle happy-techno melodiene låter veldig bra. De nyere funk, drum'n'bass og soul orienterte låtene funker også bra live. Publikum er helt med mens jeg er mindre begeistra. Det er kuult at de kjører på med litt punk innimellom låtene, det hjelper litt.


Svensk dusinvare på Arvika 00

(01.08.00) Den svenske synth-trioen Covenant har blitt store helter ute i Europa og har blitt et rutinert live-band med full kontroll over publikum. Ved starten av karrieren spillte de hard synth i EBM rettning. Etterhvert blanda de inn stadig mer techno men likevel holdt de seg i EBM-gata.


Kontemplative Neubauten på Arvika 00

(01.08.00) Tyske Einsturzende Neubauten med den karismatiske multi-kunstneren Blixa Bargeldt i spissen var med på å skape sjangeren industri-rock sammen med band som Cabaret Voltaire og Throbbing Gristle ved inngangen til 80-tallet. De har gjennom tidene brukt drill-bårr, garasje-fjærer, stålplater, kompressor-bårr, tågskinner, plast-tønner og vaiere som instrumenter. Alt kan brukes som instrumenter og Neubauten har til enhver tid gått sine helt egne veier innen musikken.


Irske konger på Arvika 00!

(01.08.00) Irske VNV Nation er nykommlingene på den internasjonale synth-scenen. Med klubb-hitten "Dark Angel" har de fått stor respons fra fanzinene rundt om i verden.


Ambivalent fra Mesh på Arvika 00

(01.08.00) Engelske Mesh har for lengst slått igjennom på den europeiske synth-scenen med sin drivende synth-pop som ligger et sted mellom Nine Inch Nails anno "Pretty Hate Machine" og Depeche Mode.


Laibachs Final Countdown på Arvika 00!

(01.08.00) Arvika ligger rett over grensa til Sverige og det tar cirka tre timer å komme seg dit med bil fra Oslo. Festivalen er et must for alle gothere og synthere, hvert år er det store navn på gang.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.