Ambivalent fra Mesh på Arvika 00

Engelske Mesh har for lengst slått igjennom på den europeiske synth-scenen med sin drivende synth-pop som ligger et sted mellom Nine Inch Nails anno "Pretty Hate Machine" og Depeche Mode.


Mesh / /


De ga som vanlig en glimrende konsert, tung og suggererende synth-pop med tekster om ulykkelig kjærlighet. Det er nesten umulig å ikke like Mesh for dette er både dansbart og behagelig med drivende synthkomp og gjennomarbeida låter.

"In This Place Forever" er fortsatt deres beste cd, og de har tapt seg litt i etterkant. Det blir litt for mye teknopop til tider og det er liksom den veien alle synth-band beveger seg for tiden.

Hitlisten er full av bedriten dance-musikk, Britney Spears og diverse boy-band, grusom disco og hjernedød rap-musikk. Selv en undergrunnssjanger som synthmusikken lar seg tydeligvis indirekte påvirke av dette. Alle skal liksom være så jævla glade og snille mens verden går bånn gass rett til helvete.

Mesh er dyktige musikere med evnen til å lage vakker melankolsk og drivende synth, det bør de også fortsette med.

Mesh ga en helt okey konsert, det var mye bra her og publikum tok av, likevel var denne konserten litt i slappeste laget. (skreiv du ikke akkurat at de ga en glimrende konsert?, red. anm.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tidvis med Moby, Arvika 00

(01.08.00) De gamle svevende og stemmningsfulle happy-techno melodiene låter veldig bra. De nyere funk, drum'n'bass og soul orienterte låtene funker også bra live. Publikum er helt med mens jeg er mindre begeistra. Det er kuult at de kjører på med litt punk innimellom låtene, det hjelper litt.


Himmelske Kraftwerklåter, Arvika 00

(01.08.00) Tidligere Kraftwerk medlem Karl Bartos som spillte synthperkusjon sammen med Wolfgang Flur hadde tatt turen til Arvika for å spille gammle Kraftwerk-hits med en kompis.


Svensk dusinvare på Arvika 00

(01.08.00) Den svenske synth-trioen Covenant har blitt store helter ute i Europa og har blitt et rutinert live-band med full kontroll over publikum. Ved starten av karrieren spillte de hard synth i EBM rettning. Etterhvert blanda de inn stadig mer techno men likevel holdt de seg i EBM-gata.


Kontemplative Neubauten på Arvika 00

(01.08.00) Tyske Einsturzende Neubauten med den karismatiske multi-kunstneren Blixa Bargeldt i spissen var med på å skape sjangeren industri-rock sammen med band som Cabaret Voltaire og Throbbing Gristle ved inngangen til 80-tallet. De har gjennom tidene brukt drill-bårr, garasje-fjærer, stålplater, kompressor-bårr, tågskinner, plast-tønner og vaiere som instrumenter. Alt kan brukes som instrumenter og Neubauten har til enhver tid gått sine helt egne veier innen musikken.


Irske konger på Arvika 00!

(01.08.00) Irske VNV Nation er nykommlingene på den internasjonale synth-scenen. Med klubb-hitten "Dark Angel" har de fått stor respons fra fanzinene rundt om i verden.


Laibachs Final Countdown på Arvika 00!

(01.08.00) Arvika ligger rett over grensa til Sverige og det tar cirka tre timer å komme seg dit med bil fra Oslo. Festivalen er et must for alle gothere og synthere, hvert år er det store navn på gang.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.