Ambivalent fra Mesh på Arvika 00
Engelske Mesh har for lengst slått igjennom på den europeiske synth-scenen med sin drivende synth-pop som ligger et sted mellom Nine Inch Nails anno "Pretty Hate Machine" og Depeche Mode.
Mesh / /
De ga som vanlig en glimrende konsert, tung og suggererende synth-pop med tekster om ulykkelig kjærlighet. Det er nesten umulig å ikke like Mesh for dette er både dansbart og behagelig med drivende synthkomp og gjennomarbeida låter.
"In This Place Forever" er fortsatt deres beste cd, og de har tapt seg litt i etterkant. Det blir litt for mye teknopop til tider og det er liksom den veien alle synth-band beveger seg for tiden.
Hitlisten er full av bedriten dance-musikk, Britney Spears og diverse boy-band, grusom disco og hjernedød rap-musikk. Selv en undergrunnssjanger som synthmusikken lar seg tydeligvis indirekte påvirke av dette. Alle skal liksom være så jævla glade og snille mens verden går bånn gass rett til helvete.
Mesh er dyktige musikere med evnen til å lage vakker melankolsk og drivende synth, det bør de også fortsette med.
Mesh ga en helt okey konsert, det var mye bra her og publikum tok av, likevel var denne konserten litt i slappeste laget. (skreiv du ikke akkurat at de ga en glimrende konsert?, red. anm.)
Del på Facebook | Del på Bluesky
GrowN - og Purple og Marillion
(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.