Sober aften på Blå

Bassen lå i golvet og forplantet seg oppover sånn at kvelden var dømt til å bli en kroppslig totalopplevelse...


/ /


Blå har påtatt seg den viktige oppgaven å oppdra festivalgjengere til fremtiden. Da klokken var halv over åpningstid på Blå tirsdags kvelden var gjennomsnittsalderen ikke spesielt høy. Et nærværende statsrådpar og undertegnede bidro imidlertid til å dra opp alderen noe. Bassen lå i golvet og forplantet seg oppover sånn at kvelden var dømt til å bli en kroppslig totalopplevelse.

DJ Goldfinger la opp til hip-hop stemning og han er god på å bygge stemning. Han fulgte en effektiv musisk rute.

APOLLO

rapper, og han er sjef, han er kanskje det nærmeste Norge kommer en rappestjerne, med en hit på samvittigheten. Han lagde show sammen med en medrapper og DJ Goldfinger. Hopp, hopp, ha, kom opp, stå opp, rappet de, og det gjorde vi så gjerne. En longplay-plate sendt ut som diskos fra scenen skapte kaos et øyeblikk før en lykkelig ung mann kom seirende ut som den lykkelige vinner av Apollo-platen.

DANSEGRUPPEN RHYTHM ROCKERS

kommanderte publikum til å lage en ring på gulvet og inntok den med stor entusiasme. Danserne har brukt tiden godt siden i fjor, de har blitt gode. De danser med energi, humor og sjarme.

LOOP TROPP

ble kveldens svenske overraskelse. Med ZZ-top skjegg og rastahår. De rappet på engelsk, og jeg synes det fungerer bedre når Apollo rapper på norsk, noe av poenget med rap er at utøveren har noe å melde, og det fungerer bedre på morsmålet.

Denne kvelden ble avsluttet litt for tidlig på grunn av deadline (evig problem), men den er nok et bevis på at genre ofte er uinteressant – det er kvalitet det dreier seg om, og det fantes i rikt monn. Alkoholfriheten bød heller ikke på noe problem, suget etter øl forsvant i entusiasmen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.