Sober aften på Blå

Bassen lå i golvet og forplantet seg oppover sånn at kvelden var dømt til å bli en kroppslig totalopplevelse...


/ /


Blå har påtatt seg den viktige oppgaven å oppdra festivalgjengere til fremtiden. Da klokken var halv over åpningstid på Blå tirsdags kvelden var gjennomsnittsalderen ikke spesielt høy. Et nærværende statsrådpar og undertegnede bidro imidlertid til å dra opp alderen noe. Bassen lå i golvet og forplantet seg oppover sånn at kvelden var dømt til å bli en kroppslig totalopplevelse.

DJ Goldfinger la opp til hip-hop stemning og han er god på å bygge stemning. Han fulgte en effektiv musisk rute.

APOLLO

rapper, og han er sjef, han er kanskje det nærmeste Norge kommer en rappestjerne, med en hit på samvittigheten. Han lagde show sammen med en medrapper og DJ Goldfinger. Hopp, hopp, ha, kom opp, stå opp, rappet de, og det gjorde vi så gjerne. En longplay-plate sendt ut som diskos fra scenen skapte kaos et øyeblikk før en lykkelig ung mann kom seirende ut som den lykkelige vinner av Apollo-platen.

DANSEGRUPPEN RHYTHM ROCKERS

kommanderte publikum til å lage en ring på gulvet og inntok den med stor entusiasme. Danserne har brukt tiden godt siden i fjor, de har blitt gode. De danser med energi, humor og sjarme.

LOOP TROPP

ble kveldens svenske overraskelse. Med ZZ-top skjegg og rastahår. De rappet på engelsk, og jeg synes det fungerer bedre når Apollo rapper på norsk, noe av poenget med rap er at utøveren har noe å melde, og det fungerer bedre på morsmålet.

Denne kvelden ble avsluttet litt for tidlig på grunn av deadline (evig problem), men den er nok et bevis på at genre ofte er uinteressant – det er kvalitet det dreier seg om, og det fantes i rikt monn. Alkoholfriheten bød heller ikke på noe problem, suget etter øl forsvant i entusiasmen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.