Morcheeba: Fragments Of Freedom

Historien om Morcheeba blir bare tristere og tristere. De har jo så mye inne; trioen Paul og Ross Godrfrey + Skye Edwards! Da de debuterte, med "Who Do You Trust" i 1996, var de et pop-relevant svar på Portishead og Lamb. Nå har noen lurt dem gjennom popkverna, og ut strømmer intetsigende & strømlinjeforma "pop".


Nedturen begynte for to år siden, med "Big Calm" - et helt OK album, men klart svakere enn debuten. Mindre spesielt, mer mainstream.

Saken er at Morcheeba har blitt et liksom-band; det låter på-liksom når de serverer hip-hop, det låter på-liksom når de legger noe DJ-scratching i kompet, det låter på-liksom når de serverer 70-talls disco...

Det er så trist - for dette bandet har potensiale til å kjempe med Laika og Groove Armada!

Aller mest smakløst låter blåserne som irriterende ofte legges i arrangementene. De er så kjønnsløse at det er til å grine av; de cleaneste på denne sida av Herb Alperts Titijuana Brass.

Det er veldig hyggelig med band som ikke står stille. Det er ikke ligge hyggelig med band som utvikler seg i den retning høna sparker.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Morcheeba: Parts Of The Process

(18.07.03) Best Of-album er sjelden noen spennende affære. Så også for Morcheebas bidrag til albumene som gjerne kommer rundt jul. Men Morcheeba er til å stole på hva gjelder kvalitet på låtene.


Morcheeba: Charango

(04.07.02) Stort mer behagelig kan vel ikke popmusikk bli?


Rockere i Farm Aid

(05.09.01) 50.000 mennesker er venta til Millennium Stadium i Cardiff, Wales, da Farm Aid arrangeres 27. oktober. På toppen av plakaten står Morcheeba, Coldplay, Ash, Toploader og Reef.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.