Morcheeba: Fragments Of Freedom

Historien om Morcheeba blir bare tristere og tristere. De har jo så mye inne; trioen Paul og Ross Godrfrey + Skye Edwards! Da de debuterte, med "Who Do You Trust" i 1996, var de et pop-relevant svar på Portishead og Lamb. Nå har noen lurt dem gjennom popkverna, og ut strømmer intetsigende & strømlinjeforma "pop".


Nedturen begynte for to år siden, med "Big Calm" - et helt OK album, men klart svakere enn debuten. Mindre spesielt, mer mainstream.

Saken er at Morcheeba har blitt et liksom-band; det låter på-liksom når de serverer hip-hop, det låter på-liksom når de legger noe DJ-scratching i kompet, det låter på-liksom når de serverer 70-talls disco...

Det er så trist - for dette bandet har potensiale til å kjempe med Laika og Groove Armada!

Aller mest smakløst låter blåserne som irriterende ofte legges i arrangementene. De er så kjønnsløse at det er til å grine av; de cleaneste på denne sida av Herb Alperts Titijuana Brass.

Det er veldig hyggelig med band som ikke står stille. Det er ikke ligge hyggelig med band som utvikler seg i den retning høna sparker.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Morcheeba: Parts Of The Process

(18.07.03) Best Of-album er sjelden noen spennende affære. Så også for Morcheebas bidrag til albumene som gjerne kommer rundt jul. Men Morcheeba er til å stole på hva gjelder kvalitet på låtene.


Morcheeba: Charango

(04.07.02) Stort mer behagelig kan vel ikke popmusikk bli?


Rockere i Farm Aid

(05.09.01) 50.000 mennesker er venta til Millennium Stadium i Cardiff, Wales, da Farm Aid arrangeres 27. oktober. På toppen av plakaten står Morcheeba, Coldplay, Ash, Toploader og Reef.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.