KISS: Back to the 80's!

Jeg har vært på tur. Det har jeg vært nesten hvert år de siste tre åra. På tur tilbake til 1980. Jeg har vært på KISS igjen. Utstyrt med 3-D briller, appelsin og Kvikklunsj. Og hva skal man si, da?

---

Kiss / /

Av Anonym // 01.03.99

---

Jeg elska KISS. Jeg tok det personlig når de som digga ABBA sa at KISS ikke kunne spille - og hvis de i det hele tatt kunne det, kunne de bare tre grep. Jeg led meg gjennom “The Elder”, og sippa åpentlyst da Ace fikk fyken. Så holdt jeg ut litt til, og ga helt blaffen da “Crazy Nights” kom en eller annen gang midt på 80-tallet.

Så jævlig fett...

Det er patetisk å se 50-åringer stå å luftjokke mot fjortiser. Det er patetisk å høre for tredje gangen på kort tid at Norge er best og at det er mye morsommere her enn i Sverige. Det er patetisk å høre Peter Criss hulke seg gjennom “Beth” til strykere og playback piano.

Allikevel... det er så jævlig fett.

Det var en litt rusten start. Så kom slagere på rekke og rad. Paul Stanley er en showmann av dimensjoner, Harry som bare faan, feminin og macho på en gang. Drit i Bono og Freddy Mercury. Stjerna spiller i KISS, han.

Ace fikk stokka fingrene etter hvert, Criss fikk inn ompatakta, og vår høytelskede demon ble liksom litt mindre apatisk.

8000 med pappbriller...

Når jeg var liten blei jeg sur når folk sa at Ace var en dårlig gitarist. Som voksen herremann skjønner jeg hva de mente.... Men det gjør ingenting!!!

Man modererer seg med alderen, men etter min mening lagde KISS noen helt fantastiske, reinspikka rock´n´roll låter på 70-tallet. Enkelt og banalt? Javisst, men fy så genialt.

Faren min dro meg med på KISS i 1980. I Drammenshallen. Jeg gikk vel rundt i trance i fire måneder etter det. Jeg husker bombene, røyken og fyrverkeriet. I går kom alt tilbake til meg på nytt.

Hadde jeg hatt skjegg, hadde jeg humra i det. Og jeg er sikker på at de eldre herrene på scenen humra litt, de også; forestill deg 8000 mennesker med hvite pappbriller planta solid mitt i trynet. (Og jeg, sda - om satt i kø fra Norefjell! –Red)

Ut på tur...

KISS-skiver er ikke noe jeg hører ofte på hjemme i stua. Kankje en gang i mellom i lystig lag. Da drar vi fram vinylen, og synger av full hals: Firehouse, Deuce, Black Diamond, Love Gun....

Det gjorde jeg i går også.

Og det skal gjøre i tiden som kommer.

Og blir KISS meldt på gratishaugen i Norge igjen, pakker jeg sekken, snører skoa og drar på tur... tilbake til Drammen. I 1980. Med et smil. Et stort et.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky