Kiss: Psycho Circus
Før denne utgivelsen var jeg overbevist om at dette aldri kunne ende godt. Burde ikke heller originalbesetningen oppløses, med æren i behold etter reunion-turnéen? En sak er et strålende men renspikka mimreshow med 20 år gamle låter, noe helt annet er forsøket på å gjenskape den magiske kreativiteten fra syttitallet. I dette tilfellet blir imidlertid alle fordommene lagt I grus. Jeg kryper til korset og ber om tilgivelse.
Åpningslåta "Psycho Circus", nittallets "Deuce", bryter ned skepsisen fra første sekund. Et definitivt statement - rock`n roll sirkuset er tilbake - grungestuntet på "Carnival Of Souls" er historie. Introen bygger opp de store forventningene, de tar deg rett inn I en nesten tranceaktig tilstand, en tilstand du med få unntak ikke kommer ut av før plata er ferdig.
Det mobile rockesirkuset har fått et skreddersydd soundtrack. De visuelle bildene I hodet mitt tilsier at lyset slukkes, det eksploderes på scenen (hvilken overraskelse! -red.), og ned fra en annen planet kommer SPACE ACE, THE GOD OF THUNDER, THE STARCHILD, THE CAT. Kiss sverger hevn med noen av tidenes we're back-kom-deg-opp-av-lenestolen-låter. Glem det noe overdrevne pratet om at Kiss nå prøver å være dype. Her får du gnistrende god partyrock i massevis: "Raise Your Glasses", "I Pledge Allegiance To The State Of Rock`n Roll" etc. "We Are One" er utvilsomt deres "We Are The Champions".
Paul Stanley har siden midt på syttitallet forhåndsannonsert at de kommende utgivelsene minner om klassiske "Destroyer". Et vågalt PR-løfte? Endelig, idet vi nærmer oss år 2000, innfrir han. Denne milepælutgivelsen, denne guida turen I drømmeland er virkelig verdt ventetida, selv med to mindre bra låter.
Ingen er overraska over at Peter Criss har en from musikksmak, men det får være grenser for oversentimentale og pompøse cabaretforestillinger; "I Finally Found My Way"... Det andre unntaket er "Into The Void", Ace Frehleys annonyme bidrag fra samlebåndet. Her gikk han rett I fella for en sentral læresetning I Kisskonseptet: Du skal enten hate eller elske Kiss, aldri stille deg likegyldig. Sangen mangler ellers blant annet en essensiell Kiss-ingrediens; et fengende refreng; A Rock Anthem. Tragisk nok er disse sangene de eneste bidragene fra Peter og Ace. Paul og Gene har alltid vært drivkraften I bandet, men det blir ikke "heavy metal Beatles" uten Ringo og George. Likevel er 8 av ti låter så utrolig bra at vi snakker om et klassisk Kissalbum over the top. Den ultimate drømmekonsert på Månen.
Del på Facebook | Del på Bluesky