American Suitcase: Bluefoot

I det du putter American Suitcase inn i CD-spilleren spretter ti blinkende popperler ut av høyttalerne. Oppskriften tidløs popmusikk med smakfulle Byrds-harmonier slår sjelden feil. I dette tilfellet er resultatet faktisk helt uimotståelig!


Har du sans for ypperlige melodier av merke Teenage Fanclub med fiffige tekster a'la BMX Bandits (American Suitcases gamle turnékamerater) vil du finne mye å glede deg over her. Andrealbumet "Bluefoot" byr nemlig på mange godbiter. Et av høydepunktene finner vi i låta AOR, en ubetalelig liten sang om ei jente som digger Boston, Styx og The Eagles, men som allikevel er så søt at man ikke kan la være å forelske seg i henne.

When she puts a record on
My ears hurt
And I want to run
(...)
But she looks gorgeous any way...

En annen favoritt er spretne "Millennium Man". En hyllest til golfspilleren Tiger Woods!! (Se opp for et ekstremt nynnbart refreng og sjarmerende klapping).

Den rolige "I Don't Know" gir plass til et vakkert lite klokkespill og leder tankene hen til gode gamle Big Star. Åpningen på "Chapter 26" er en blåkopi av Teenage Fanclubs "Mount Everest", men når det er gjort så dyktig som her er det bare gøy!

I tillegg til et knippe egenskrevne låter har kvintetten også fått plass til en poppa versjon av garasjebandet The Steppes "Master James".

American Suitcase har levert en velsmakende lykkepille til alle landets poppiker og -gutter. Lettbent sommerstemning er herved garantert. Er du av den tålmodige sorten kan du vente på vinylversjonen som har utgivelsesdato
først om et par måneder.


Del på Facebook | Del på Bluesky

American Suitcase: Pillowsky

(13.11.09) Det er nok mange som savner Teenage Fanclubs storhetstid der ute, inkludert medlemmene i American Suitcase. De gjør imidlertid sitt ytterste for å trøste oss andre.


American Suitcase: Summerman

(10.03.03) American Suitcase har vært en viktig del av Oslos pop/rock-undergrunnsverden siden midten av 90-tallet. På "Summerman" får vi servert en ny dose med uimotståelig nydelig popmusikk.


Rockscena klar på Norwegian Wood

(22.05.01) Fagjuryen for rockscena på Norwegian Wood-festivalen har plukka ut sju band fra nesten 400 demoer som har blitt sendt inn til festivalen. De sju banda er American Suitcase, Fountainheads, Gus Panser, Woo, The Substitutes, Jamesband og Toadstool. Disse spiller som vanlig i pausene mellom de store banda på hovedscenen.


The Yum Yums: She'll Come Around (sgl)

(15.02.01) Mange vil nok hevde at det å spille enkel, riffbasert tyggegummipop er, ja, nettopp den enkleste sak i verden å spille. Det er absolutt ikke tilfelle. Og for å gjenta hva jeg skrev om garasjepunkerne The Hives .”Noen har det i blodet. Her er det ikke teknikken som gjelder men rett og slett feelinga!” Yum Yums har definitivt popfølelsen i blodet.


American Suitcase og Cinnamoon overbeviste

(01.12.00) (Oslo/PULS): Onsdag inviterte to av Oslos mest spennende band til hyggestund på So What!. Med popyndlingene American Suitcase som oppvarmer var standarden satt høyt for relativt ferske Cinnamoon, men "ørkenrockerne" beviste at de har mye å fare med.


American Suitcase plugger ut på Big Dipper

(25.08.00) Befinner du deg i Oslo i kveld - fredag 25. august - har du sjansen til å få med deg en aldri så liten godbit, helt gratis! Klokka seks holder nemlig popgutta i American Suitcase en akustisk konsert i platesjappa Big Dipper.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.