American Suitcase: Summerman

American Suitcase har vært en viktig del av Oslos pop/rock-undergrunnsverden siden midten av 90-tallet. På "Summerman" får vi servert en ny dose med uimotståelig nydelig popmusikk.


American Suitcases siste utgivelse drukner nok litt i skyggen av de opphypede nykommerne Number Seven Deli. Misforstå meg rett, Number Seven Deli har også overbevist i noen år, men de har også vært heldige med ekstremt mye pressedekning i forkant av sin debutskive. American Suitcase derimot har jobba hardt i mange år, og laget minst like fin musikk, uten at så altfor mange medier har viet bandet den oppmerksomheten de definitivt har fortjent. "Summerman" er nok et bevis på American Suitcases flotte låtskriveregenskaper og teft for å lage ekstremt catchy og behagelig popmusikk.

Sammenligningen med Teenage Fanclub, Byrds og lignende saker blir uunngåelig, men det er nå en gang ikke de verste folka å bli sammenligna med heller, vil jeg tro. Det har ligget i kortene en god stund at dette bandet skulle komme opp med ei kanonskive, og her er den. "Summerman" er spekket med harmoniske og sommerlige pop-perler av sjelden god kvalitet.

Låter som "A Legend Is Returning", "Turn Me On Dead Man", "Buffalo Bill", "Million Dollar Man eller "Love Trip" er saker som kan snurres utallige ganger uten at man går lei.

Jeg unner bandet virkelig suksess med "Summerman", for dette er utvilsomt ei skive du ikke kan unngå å like hvis du i er glad i god gitarbasert popmusikk. Dette er befriende deilig musikk med potensiale til å kunne smelte de mest hardbarka rockehjertene der ute.


Del på Facebook | Del på Bluesky

American Suitcase: Pillowsky

(13.11.09) Det er nok mange som savner Teenage Fanclubs storhetstid der ute, inkludert medlemmene i American Suitcase. De gjør imidlertid sitt ytterste for å trøste oss andre.


Rockscena klar på Norwegian Wood

(22.05.01) Fagjuryen for rockscena på Norwegian Wood-festivalen har plukka ut sju band fra nesten 400 demoer som har blitt sendt inn til festivalen. De sju banda er American Suitcase, Fountainheads, Gus Panser, Woo, The Substitutes, Jamesband og Toadstool. Disse spiller som vanlig i pausene mellom de store banda på hovedscenen.


The Yum Yums: She'll Come Around (sgl)

(15.02.01) Mange vil nok hevde at det å spille enkel, riffbasert tyggegummipop er, ja, nettopp den enkleste sak i verden å spille. Det er absolutt ikke tilfelle. Og for å gjenta hva jeg skrev om garasjepunkerne The Hives .”Noen har det i blodet. Her er det ikke teknikken som gjelder men rett og slett feelinga!” Yum Yums har definitivt popfølelsen i blodet.


American Suitcase og Cinnamoon overbeviste

(01.12.00) (Oslo/PULS): Onsdag inviterte to av Oslos mest spennende band til hyggestund på So What!. Med popyndlingene American Suitcase som oppvarmer var standarden satt høyt for relativt ferske Cinnamoon, men "ørkenrockerne" beviste at de har mye å fare med.


American Suitcase plugger ut på Big Dipper

(25.08.00) Befinner du deg i Oslo i kveld - fredag 25. august - har du sjansen til å få med deg en aldri så liten godbit, helt gratis! Klokka seks holder nemlig popgutta i American Suitcase en akustisk konsert i platesjappa Big Dipper.


American Suitcase: Bluefoot

(31.05.00) I det du putter American Suitcase inn i CD-spilleren spretter ti blinkende popperler ut av høyttalerne. Oppskriften tidløs popmusikk med smakfulle Byrds-harmonier slår sjelden feil. I dette tilfellet er resultatet faktisk helt uimotståelig!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.