Pantera: Reinventing The Steel

Reinventing The Steel? Mulig det. Kruttet har de i hvert fall ikke funnet opp. Ikke denne gangen heller. (Flaske)Pantera harver i vei med god, gammel
Pantera-vokal, Pantera-riff, Pantera-trommer og Pantera-cover med sånn
derre hvite blokkbokstaver på svart bakgrunn.


Og det er selvsagt vel og bra for dem som liker at ting forblir som de er. Skomaker bli ved din lest, liksom. Pantera holder et grepa tak i sin lest, det skal være sikkert og visst.

Undertegnede har imidlertid et lite sparetips til leserne: I stedet for å bruke nesten 200 kroner på et ex av "Reinventing The Steel", kan dere bare brenne en kopi av en av de platene dere har fra før av, tegne noen flammer på et ark og skrive "Reinventing The Steel" på.

Ingen vil merke forskjellen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Scenelangs, del 3

(24.06.23) Det er varmt så det holder oppe på Ekebergsletta. Fortsatt like trivelig, men mange begynner nok å kjenne tempoet nå. Først og fremst blant publikum, som det blir fler og fler av. Midt på dagen var det så til de grader sild i tønne mellom Scream- og Vampire-scenen at mange ikke orka å stå i dokø.


Tons of Rock: Pantera - rått og tight og fett

(24.06.23) “Fake Pantera! They're shit!” Man overhører så mangt på festival. Kompisen hans nikket enig, men mente at de måtte se dem uansett. Mye har blitt sagt om denne versjonen av Pantera, og det aller meste er negativt. “De er et coverband! De burde kalle seg noe helt annet! Det er drit kjedelig! Det går alt for sakte!” - hardcorefansen er ikke nådige.


Vulgar display of power...

(06.06.00) Satyricon har med tiden utviklet seg til å bli et elite-band innen black metal og i kveld imponerte de virkelig med sin beinharde fuzz-inferno, demoniske vokal, dundrende dommedags-trommer og massive synth-sound.Fra det relativt spinkle soundet på første skiva "Dark Medieval Times" er dagens Satyricon en så massiv og kompleks lydmur at det rocker dritten av det meste. Fy faen så det tok av!!!


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.