Pantera: Reinventing The Steel

Reinventing The Steel? Mulig det. Kruttet har de i hvert fall ikke funnet opp. Ikke denne gangen heller. (Flaske)Pantera harver i vei med god, gammel
Pantera-vokal, Pantera-riff, Pantera-trommer og Pantera-cover med sånn
derre hvite blokkbokstaver på svart bakgrunn.

Av Anonym // 14.04.00

Og det er selvsagt vel og bra for dem som liker at ting forblir som de er. Skomaker bli ved din lest, liksom. Pantera holder et grepa tak i sin lest, det skal være sikkert og visst.

Undertegnede har imidlertid et lite sparetips til leserne: I stedet for å bruke nesten 200 kroner på et ex av "Reinventing The Steel", kan dere bare brenne en kopi av en av de platene dere har fra før av, tegne noen flammer på et ark og skrive "Reinventing The Steel" på.

Ingen vil merke forskjellen.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Scenelangs, del 3

(24.06.23) Det er varmt så det holder oppe på Ekebergsletta. Fortsatt like trivelig, men mange begynner nok å kjenne tempoet nå. Først og fremst blant publikum, som det blir fler og fler av. Midt på dagen var det så til de grader sild i tønne mellom Scream- og Vampire-scenen at mange ikke orka å stå i dokø.

Tons of Rock: Pantera - rått og tight og fett

(24.06.23) “Fake Pantera! They're shit!” Man overhører så mangt på festival. Kompisen hans nikket enig, men mente at de måtte se dem uansett. Mye har blitt sagt om denne versjonen av Pantera, og det aller meste er negativt. “De er et coverband! De burde kalle seg noe helt annet! Det er drit kjedelig! Det går alt for sakte!” - hardcorefansen er ikke nådige.

Vulgar display of power...

(06.06.00) Satyricon har med tiden utviklet seg til å bli et elite-band innen black metal og i kveld imponerte de virkelig med sin beinharde fuzz-inferno, demoniske vokal, dundrende dommedags-trommer og massive synth-sound.Fra det relativt spinkle soundet på første skiva "Dark Medieval Times" er dagens Satyricon en så massiv og kompleks lydmur at det rocker dritten av det meste. Fy faen så det tok av!!!

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.