Steely Dan: Two Against Nature

Fra den fatale live-LPen kunne det bare gå en vei: Steely Dan har levert et album nøyaktig så sløyt som det var lov å forvente.


Om det går an å si at Sting lagde en ny type band midt på 80-tallet - jazzrock, men i en helt annen betydning enn Weather Report - så er det nok riktig å si han sto i et visst gjeldsforhold til herrene Donald Fagen og Walter Becker.

Steely Dan har liksom aldri forstått hva en streit C-dur er. Legg sammen alle de mystiske akkordene Stevie Wonder leverer, gang dem med x i n'te potens, og du har Steely Dan. Sofistikert, er bare fornavnet.

Det desiderte høydepunkt har fått tittelen "Almost Gothic", mens det absolutte nadir i meningsløst flinkiseri nås med "Negative Girl". De sentrale blåserne denne gang heter forresten Chris Potter (sax) og Michael Leonhart (trompet).

Albumet er bra, men Steely Dan må finne seg i å ha satt sin egen standard. Har du lagd "Royal Scam" og "Aja"... vel - 2000-utgaven når ikke opp. Ikke fordi de spiller annerledes, enn si dårligere. For all del; dette låter strøkent. Låtene er bare ikke like bra som før. Så enkelt er det.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grammy: U2, Steely Dan & Eminem

(22.02.01) Vi har vår Spellemann & Alarm, britene sin The Brits/Brats, svenskene sine Rockbjörner og hva de heter og ikke heter - men det kan herske liten tvil om hvilken musikkpris som henger høyest her i verden. Det er amerikanernes Grammy. I natt ble over 100 priser delt ut. Mest glitter ble strødd over Steely Dan, U2, Eminem og Foo Fighters.


Et døds-stilig band

(03.09.00) Jeg veit ikke hvem som fant det ut først, George Russell eller Miles Davis, at det gikk an å bruke alle toner i improvisasjon - uansett hvilken toneart låta går i. Steely Dan tar'n helt ut, og skriver kor-arrangement så tette at de omtrent fordrer at 13 vokalister synger hver sin tone i skalaen - samtidig. Disharmonisk? Poenget er at det funker; det er nok å låne øre til "Home At Last".


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.