Steely Dan: Two Against Nature

Fra den fatale live-LPen kunne det bare gå en vei: Steely Dan har levert et album nøyaktig så sløyt som det var lov å forvente.

Av Arild Rønsen // 21.03.00

Om det går an å si at Sting lagde en ny type band midt på 80-tallet - jazzrock, men i en helt annen betydning enn Weather Report - så er det nok riktig å si han sto i et visst gjeldsforhold til herrene Donald Fagen og Walter Becker.

Steely Dan har liksom aldri forstått hva en streit C-dur er. Legg sammen alle de mystiske akkordene Stevie Wonder leverer, gang dem med x i n'te potens, og du har Steely Dan. Sofistikert, er bare fornavnet.

Det desiderte høydepunkt har fått tittelen "Almost Gothic", mens det absolutte nadir i meningsløst flinkiseri nås med "Negative Girl". De sentrale blåserne denne gang heter forresten Chris Potter (sax) og Michael Leonhart (trompet).

Albumet er bra, men Steely Dan må finne seg i å ha satt sin egen standard. Har du lagd "Royal Scam" og "Aja"... vel - 2000-utgaven når ikke opp. Ikke fordi de spiller annerledes, enn si dårligere. For all del; dette låter strøkent. Låtene er bare ikke like bra som før. Så enkelt er det.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Grammy: U2, Steely Dan & Eminem

(22.02.01) Vi har vår Spellemann & Alarm, britene sin The Brits/Brats, svenskene sine Rockbjörner og hva de heter og ikke heter - men det kan herske liten tvil om hvilken musikkpris som henger høyest her i verden. Det er amerikanernes Grammy. I natt ble over 100 priser delt ut. Mest glitter ble strødd over Steely Dan, U2, Eminem og Foo Fighters.

Et døds-stilig band

(03.09.00) Jeg veit ikke hvem som fant det ut først, George Russell eller Miles Davis, at det gikk an å bruke alle toner i improvisasjon - uansett hvilken toneart låta går i. Steely Dan tar'n helt ut, og skriver kor-arrangement så tette at de omtrent fordrer at 13 vokalister synger hver sin tone i skalaen - samtidig. Disharmonisk? Poenget er at det funker; det er nok å låne øre til "Home At Last".

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.