M2M: Shades Of Purple

Denne typen rett-i-øret popmusikk må måles nettopp etter de kriteriene. Går sangene rett i øret? Kort sagt: Hvor mange hits kan M2M komme til å produsere med sitt debutalbum?


"Don't Say You Love Me" er et faktum allerede; den som lever flere uker på Billboards Hot 100 må definitivt sies å ha fått en strålende start på sin hit-karriere. Men den er neppe sterk nok til aleine å gi albumet det tiltrengte skyv.

Ellers? "Mirror Mirror" har et heftig refreng, men muligens et for tamt vers. "Pretty Boy" er kanskje for søt; det begynner å bli noen år siden Michael Jackson fikk en hit med "Ben". "Give A Little Love" derimot, den har jeg tro på. Supert refreng, og akkurat sånn passelig små-moderne produsert.

"Everything You Do"? Definitivt! Dette er pur pop slik pur pop skal være; everything you do/makes me wanna go ohhh ohhh - Per Gessle-oppskriften. "Don't Mess WIth My Love" har også en sjans, under forutsetning av at albumet varer fire-fem singler. Det samme gjelder både "The Day You Went Away" og "Girl In Your Dreams" - (du skjønner forresten hvilket tema de unge låtskrivere har på hjernen?).

Og sånn kunne vi egentlig fortsette. Med unntak av håpløse "Do You Know What You Want", er debuten til disse tenåringene imponerende jevn - om vi altså har forutsetningene klare for oss. Dette er ikke kunst; Marion Raven og Marit Larsen når foreløpig ikke Lene Marlin til knærne. Men mye kan skje med jenter som under normale omstendigheter burde vært klare for første året på videregående.

Måten de behandler Bee Gees på i "Our Day" er løfterik, for å si det forsiktig. Den som i popmusikken låner i løyndom, blir raskt for skurk å regne. For den som derimot stjæler helt åpenlyst, kan stardom være rett rundt hjørnet.

Om avsluttende "Shy" kan betraktes som en slags framtidig M2M-trend skal du heller ikke se bort fra at de en dag kommer til å prestere langt mer ambisiøse saker.

Det blei vel mer enn godkjent det, gjorde det ikke?


Del på Facebook | Del på Bluesky

M2M roses i amerikansk presse

(08.03.00) M2M kommer meget vel fra det i det seriøse musikkmagasinet Wallofsound. Ja, anmelderen Gary Graff mener ”Shades Of Purple” viser at de norske jentene har gjort seg flid med sine ABBA- og Wilson Phillips-studier… Hakket fetere er mottakelsen i selveste Billboard, der M2M utropes til "sommerens soundtrack 2000"!


- Vi er ikke "lagd", vi er helt M2M!

(12.01.00) - Vi har vært heldige som har fått jobbe med så mange flinke produsenter. Og så hyggelige som de var – ingen assholes, liksom… Marit Larsen (16) og Marion Ravn (15), etter hvert bedre kjent som M2M, har holdt pressekonferanse.


M2M: Don't Say You Love Me (sgl)

(24.11.99) Kanskje er et norsk – og denne gang helt ekte norsk – pop-under på gang?


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.