M2M: Shades Of Purple
Denne typen rett-i-øret popmusikk må måles nettopp etter de kriteriene. Går sangene rett i øret? Kort sagt: Hvor mange hits kan M2M komme til å produsere med sitt debutalbum?
"Don't Say You Love Me" er et faktum allerede; den som lever flere uker på Billboards Hot 100 må definitivt sies å ha fått en strålende start på sin hit-karriere. Men den er neppe sterk nok til aleine å gi albumet det tiltrengte skyv.
Ellers? "Mirror Mirror" har et heftig refreng, men muligens et for tamt vers. "Pretty Boy" er kanskje for søt; det begynner å bli noen år siden Michael Jackson fikk en hit med "Ben". "Give A Little Love" derimot, den har jeg tro på. Supert refreng, og akkurat sånn passelig små-moderne produsert.
"Everything You Do"? Definitivt! Dette er pur pop slik pur pop skal være; everything you do/makes me wanna go ohhh ohhh - Per Gessle-oppskriften. "Don't Mess WIth My Love" har også en sjans, under forutsetning av at albumet varer fire-fem singler. Det samme gjelder både "The Day You Went Away" og "Girl In Your Dreams" - (du skjønner forresten hvilket tema de unge låtskrivere har på hjernen?).
Og sånn kunne vi egentlig fortsette. Med unntak av håpløse "Do You Know What You Want", er debuten til disse tenåringene imponerende jevn - om vi altså har forutsetningene klare for oss. Dette er ikke kunst; Marion Raven og Marit Larsen når foreløpig ikke Lene Marlin til knærne. Men mye kan skje med jenter som under normale omstendigheter burde vært klare for første året på videregående.
Måten de behandler Bee Gees på i "Our Day" er løfterik, for å si det forsiktig. Den som i popmusikken låner i løyndom, blir raskt for skurk å regne. For den som derimot stjæler helt åpenlyst, kan stardom være rett rundt hjørnet.
Om avsluttende "Shy" kan betraktes som en slags framtidig M2M-trend skal du heller ikke se bort fra at de en dag kommer til å prestere langt mer ambisiøse saker.
Det blei vel mer enn godkjent det, gjorde det ikke?
Del på Facebook | Del på Bluesky