M2M: Don't Say You Love Me (sgl)
Kanskje er et norsk – og denne gang helt ekte norsk – pop-under på gang?
Marion Ravn og Marit Larsen er midt i tenåra, kommer fra Lørenskog ei byd som vel ellers utelukkende kjent for å ligge nederst på ishockeytabellen? og er i ferd med å gjøre det helt store i Statene. Deres første singel stiger med rekordfart på Billboards Hot 100, og var forrige uke den 5. mest solgte singel over there. (Dette er noe annet enn 5. plass hos Billboard, siden den lista også inkluderer radiospilling.)
Det er ikke godt å vite hvor god hjelp de får i komposisjonsprosessen; minst en utenforstående co-crediteres sangene. Sikkert er det at penga har begynt å rulle, og like sikkert er det at disse jentene har noe. Eller syns du ikke klare likhetstrekk både til The Bangles, Lene Marlin og Britney Spears sier sitt om ei pakke med kommerst potensiale?
Singelen inneholder tre låter, der de to bonussangene slett ikke ville gjøre skam på en debut-LP. Men det handler selvfølgelig om «Don't Say You Love Me» Med unntak av synther i stedet for piano, er den arrangert og bygd opp omtrent som en kunne forvente av en Alanis Morissette-singel. Ikke fullt så rått, ikke fullt så stort stemningssprang mellom vers og refreng, definitivt ikke i «Tank U", «Ironic» eller «You Oughta Know»-klasse - men likevel i familie.
Da skulle vel det hele stå på om melodien holder? Det gjør den. Klassisk pop, inkludert dette lille tonespranget som drar oss inn i siste refreng og en akkurat passelig lang fade out.
Det er ikke sånn at jeg vil gå rundt å være solt av å være norsk om dette går til himmels. Men M2M er anstendig pop – og jeg spår dette prosjektet dit: Til himmels. Måtte noen ha utstyrt disse jentene med englevinger, måtte de ha snille mennesker rundt seg - og noen digre bodybuildere. Vær sikker; her ligger de aller sleipeste advokatene for lengst i startgropa.
Del på Facebook | Del på Bluesky