Er det svartmetall? Jeg aner ikke.

Hvordan jeg havnet på dette bandet er jeg litt usikker på. Introen på første låta er som en galskapens sammensurium av The God Machine og Led Zeppelin, før det raser ut i beinhard goth-doom. Eller noe sånt.

Av Siri Bjoner // 12.08.26

Det belarusiske bandet har spilt sammen siden 2015 og ble i fjor erklært som en «ekstremistgruppe» av belarusiske myndigheter. Heldigvis er det mange år siden de rømte landet og flyttet til Polen. Låtene deres omhandler visstnok alt fra belarusisk folklore til politisk forfølgelse og sorg.

Og det hører man. Smerten i stemmen til vokalist Nokt (Katsiaryna Mankevich) er intens. Denne fjerde skiva deres er full av vakre melodilinjer, brutale trommer og mange spennende elementer. Er det svartmetall? Jeg aner ikke. Normalt synes jeg svartmetall kan være litt monotont og at støybildet er viktigere enn melodilinjer. "Vyraj" går ikke stille i dørene, bare så det er sagt, men det er mer tidlig Paradise Lost enn Mayhem i mine ører.

Jeg er faktisk rimelig sikker på at dette er en sterk om enn litt overraskende utfordrer til årets topp ti-skiveliste. Den gir mersmak. "Veha" er som en vuggesang for et dødt barn i et skrekkens hus som er i ruiner mens bombene fortsatt regner ned. En oppvekst under Lukashenko var neppe særlig trivelig. "Niama Darohi" betyr ingen vei, og er et desperat skrik om hvordan verden går ad undas.

Jeg kan fortelle historien bak alle låtene, men det er fri fantasi, bare så det er sagt. Jeg kan verken belarusisk eller polsk.

Selv uten å skjønne et døyt av hva som synges, går vokalen rett i strupen og hjertet. Instrumentene kan enkelt trekkes ut og følges, og her er tilsynelatende utrolig dyktige musikere. Melodilinjene vrir og vender på seg under huden og rundt omkring til man sitter fast i denne dystre, dystopiske verdenen eksilbelaruserne portretterer.

Foruten Nokt (som også spiller fløyte), består bandet av Jaŭhien (gitar, bass), Mikita (gitar) og Bocian på trommer. For øvrig har bandet et sideprosjekt som heter Hangover in Minsk, etter at de fyllesjuke og kranglete ikke ble enige om hva de skulle høre på under en tolv timers busstur fra München til Warszawa. Den enkleste løsningen ble selvfølgelig å lage egen, ny musikk.

«The cow was stolen from the bar (again)» er noe av det mest hysterisk morsomme jeg har hørt på lenge. Hele skiva er i grunnen en uslepen juvel. Den kom altså i fjor, og årets skive er mye mer seriøs. Jeg antar i hvert fall det. Tekstene til Hangover er på engelsk, Dymna på polsk og belarusisk. Dymna Lotva betyr for øvrig «tåkete sump», som også passer bra til musikken deres.

Låtliste: Zory // Veha // The Boat Of Despair (feat. Aaron Stainthorpe) // Viedźmieragina // Niama Darohi // Bu Samoje // Ustań Za Mianie // Return My Coffin Home (feat. Ingvarr)