Rett ut fra TikTok - Sienna Spiro
«Visitors» er en maktdemonstrasjon av hva som skjer når jazz, blues, soul og pop smeltes sammen med AuDHD.
Sienna Spiro har imponert på TikTok, Bergenfest og Slottsfjellfestivalen. Hun kunne fort vekk fortsatt å gå under radaren min hadde det ikke vært for at hun tok Lollapalooza med storm.
Diskusjoner har gått om at norske festivaler booker for få rocka damer. Lolla gjorde det motsatte, og hadde en kvinnesentrert lineup. Duetten mellom Lorde og Charlie XCX var visstnok legendarisk!
Heldigvis har jeg mange gode venner i junaiten som har utmerket musikksmak. Når Selena Fragassi anbefaler, lytter jeg. Dermed havnet Sienna Spiro på lyttelisten. Karrieren til tjue år gamle Spiro er passende for Toktik-generasjonen: Hun begynte å skrive låter da hun var ti, publiserte sangsnutter på TT fra hun var 16, har gitt ut et par singler og EPer før debutskiva «Visitor».
For å være ærlig, la jeg merke til Material Lover i «The Devil Wears Prada 2» (2026) men trodde det var Amy Winehouse eller en annen av de «gode, gamle». Spiro blir sammenlignet med Adele, som jeg synes er litt urettferdig. Adele har en vakker og stor stemme som jeg synes er litt uinteressant. Spiro har sliti med stemmebåndsknuter hele livet og har en herlig raspete, rå og silkemyk stemme. Strengt tatt synes jeg at eneste fellestrekket mellom de to er at begge er født og oppvokst i London.
Jeg er absolutt ikke den eneste som har blitt blåst av banen av Spiro. Slottsfjell booket henne til neste års festival før hun hadde spilt konserten ferdig i år. Hun alene er trekkplaster nok til å dra dit neste år!
«Les Feuilles Mortes» (1945) er jazzstandarden over alle. Den engelskspråklige versjonen Autumn Leaves har blitt spilt inn et firesifret antall ganger. Spiros versjon er imponerende, i likhet med det aller meste av låtmaterialet. Jeg får litt Mimi Webb-vibber av skiva.
Inspirasjonskildene er (ikke overraskende) artister som begge Sinatraene, Aretha Franklin, Nina Simone, Etta James. Hun gjør i aller høyeste grad ære på dem. «Visitors» er en maktdemonstrasjon av hva som skjer når jazz, blues, soul og pop smeltes sammen med AuDHD. Kan det være at bokstavdiagnoser snart blir sett på som noe positivt? Antallet dyktige artister som omfavner sin autisme/ADHD-diagnoser øker for hver måned som går. Jeg håper dette ikke bare er en trend og at diagnostiserte unger og voksne snart får all hjelpen de trenger, og at stigmaet forsvinner for godt.
Dette er ei debutskive, den kan umulig være så perfekt? tenker du kanskje. Selvfølgelig er den ikke feilfri. To versjoner av «You Stole the Show» blir man utsatt for og jeg hopper glatt over begge, i motsetning til «Time, You & Me» som er så bra at jeg må stoppe litt, uansett hva jeg gjør, og riktig høre etter hvor enorm stemmen til Sienna Ann Spiro er.
Låtliste: This Is My House // We're Not in Love // Great Expectation // Die on This Hill // He's Not My Baby, I'm His // Pure // The Visitor // Time, You & Me // You Stole the Show // Mono No Aware // MAYBE. // Material Lover // Autumn Leaves // You Stole the Show (revisited) // Die On this Hill (unplugged)
Del på Facebook | Del på Bluesky