Kraftskive fra Evanescence

Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Little Rock, Arkansas-kompisene Amy Lee (vokal, keyboard) og Ben Moody (gitar) startet Evanescence i 1994 og de brukte ni år på å gi ut debutskiva «Fallen». Moody trakk seg ut kort tid etter. «Sanctuary» er deres sjette, så produksjonen er ikke blant de største.

Arild syntes at «The Open Door» (2006) var småfeig power-pop. Og jeg må jo si meg enig, de har aldri slått meg som et spesielt interessant band. Fantastisk stemme har Lee, men man trenger noe mer for å vekke min interesse. Superstjerner, absolutt, men det er ingen garanti for interessant musikk.

Med seg på denne skiva har Amy Lee (som her også trakterer piano og harpe), Troy McLawhorn (gitar, fra 2007), Tim McCord (bass 2006-2022, gitar 2022-nå), Emma Anzai (bass fra 2022) og trommis Will Hunt (fra 2007). Lee står som hovedlåtskriver på samtlige låter. Man skal ikke være i tvil om at dette er hennes band.

Ryktene fra junaiten var at denne skiva faktisk var verdt å sjekke ut. «Beautiful Lie» begynner litt i samme gate som alle andre låter jeg har hørt med dem tidligere. Det gjør den i ca. ti sekunder, så blir det interessant. Det er noe ekstremt Gary Numansk (ca. 2010-årene) over breaksa. Mer rocka er det dog. Og stemmen til Lee har alltid vært suverent bra.

Tidligere låter jeg har hørt har vært bra, altså, vellagde og velproduserte, men litt for glætte og polerte og temmelig uinteressante. Det jeg tidligere har savnet er snert og personlighet. Første gjennomlytting av «Sanctuary» fikk meg litt hekta. Den virket både mer personlig, mer intens, sårere og røffere og hvorvidt det er bassist Anzai som har hatt medvirkende årsak er uvisst. Én ting er sikkert, dette er på et helt nytt nivå i forhold til tidligere utgivelser.

Lee har sagt at de ikke er et politisk band, men med Trumps gjenvalg følte hun det var nødvendig å ta et standpunkt. «This is our sanctuary, we find comfort and connection through the power of music. (...) We've been forced into this situation where if we don't speak up and fight back against tyranny, against human rights violations, against blowing people up, we're next.»

Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Ikke at jeg er uvant med anti-Trumpskiver, altså, Ministrys «Moral Hygiene» (2021) var en kraftbombe i så måte. Evanescence skal ut på verdensturné som imponerende nok dekker fire kontinenter, men dessverre ikke Norden. Synd, for dagens versjon av Evanescence kunne jeg godt tenkt meg å høre live.

Er alle låtene like interessante? Absolutt ikke. Dog har veldig mange av dem havnet på favoritter-lista. Dette er faktisk ei overraskende bra skive, selv om jeg akkurat nå har hoppet forbi «Forever Without You» som nok er den kjedeligste låta på skiva. Så hopper vi tilbake til førstelåta, og dævven om ikke dette er ei kraftskive. Lee up close and personal. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.

Låtliste: Beautiful Lie // Tell Me When You've Had Enough // Who Will You Follow // Rapture // Afterlife // Sanctuary // How Do I Heal // About Us // Calm Down // Self Destruct // Forever Without You // Wide Open Heart


Del på Facebook | Del på Bluesky

We Are The Fallen: Tear The World Down

(01.06.10) We Are The Fallen inneholder tre av fem Evanescence-medlemmer, og det nye prosjektet låter også veldig som forgjengeren. De har til og med hentet bandnavnet fra Evanescences debutalbum "The Fallen". Men er kopien bedre enn originalen?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?