Ministry - tilbake med et smell!

“Moral Hygiene” er rett og slett ei herlig skive som lover godt for fremtiden. Ministry er tilbake på den oppfinnsomme, industrielle stien der de produserer knakandes bra musikk!


Siden den første utgivelsen til Ministry i 1983 (“With Sympathy”) har de vært innom så mange sjangre at det aldri er godt å vite hva som kommer. “Alert Level” ble sluppet i fjor og ble en interessant smakebit. Den var rett frem industriell, klassisk Ministry, og et langt steg fra thrashen og uenighetene vi har sett på dette årtusenets utgivelser. Det var mye bra med “Amerikkkant” (2018) der mye minnet om brilliansen fra “Filth Pig” (1996), men det var et høyst variabelt album.

Ryktene har florert det siste året rundt Ministry. Rykter om nytt materiale fra Lard (med Jello Biafra), Revolting Cocks, samarbeide med Paul Barker, Industrial Strength-turneen som nå ble utsatt – igjen – for tredje gang og nye band – så forventningene var varierte til “Moral Hygiene”, særlig når coveret ble presentert. Samtidig har Al vist at de beste skivene kommer når det sitter en republikaner ved makta i USA, sånn at han kan opponere mot politikken som føres.

“Search And Destroy” var andre låta som ble sluppet. En herlig cover av Iggy & the Stooges fra 1973, og dette er Ministry i storform. Bandet låter så tight, produksjonen er god, dette er lekent med trøkk og driv. Tør man håpe på at hele skiva er like bra?

Den detter ned i innboksen en tirsdag. Den åpner med “Alert Level”. I fjor inviterte de fansen til å svare på “How Concerned Are You?” - et åpent spørsmål om klima, corona, Trumpske herjinger og verdens tilstand. “Good Trouble” er klassisk Ministry, munnspill og alt. Dette er gøy. Dette er et band som har det gøy i studio, og som vet at de lager et helsikes bra album.

“Sabotage Is Sex” - Lard, Lard, LARD!!! Dette er så klassisk som det får blitt. Samarbeidet mellom Al og Jello begynte i 1988, og resulterte i en håndfull utgivelser frem til 2000. Denne låta vil nok gi fornyet tro om mer Lard-materiale i fremtiden, for dette er gull. Jeg har sliti med å spille videre, for den er bare så herlig.

“Disinformation” - de rullende trommene som bare driver det hele frem, om fake news og disinformasjonen som har preget USA de siste årene, selvfølgelig. Al har hatt nok av materiale å ta av når det gjelder Trumps herjinger i USA. Det fortsetter i “Believe Me”, der vokalen minner om den akustiske nyinnspillingen av “(Every Day Is) Halloween” fra 2019.

Sitaren i begynnelsen av “Broken System” som bakteppe for den gjentagende “Life will never be the same” - Al vet å invitere med seg all slags venner for å forsterke et allerede solid album.

“We Shall Resist” er en herlig liten perle som har dype røtter i Twitch-æraen. Dette er tungt, seigt, drivende. Men alt overflødig fjas er fjernet, så den fremstår nesten som en ballade. “Sabotage Is Sex” har raskt blitt en favoritt hos mange, ikke minst fordi den nærer opp under sannsynligheten for ei Lard-skive, men jeg tror kanskje denne lille perla er skivas mest interessante låt.

“Death Toll” omhandler dødstallene for Covid-19 i USA. Den går nesten umerkelig over i “TV Song #6” - og plutselig er det stille. Og så kan man bare begynne på begynnelsen igjen!

Dette er første skiva der Paul D'Amour (Tool) har hatt en fremtredende rolle i produksjonen, og det høres. Bassen er aggressiv og drivende. Cesar Soto (gitar) er et unikum, og Paul Bechdel (Fear Factory, Killing Joke og Prong) er enestående på keyboards. Roy Mayorga (Hellyeah, Stone Sour) er trommisen Ministry trenger. Det er solid og stabilt og drivende. Det som slår meg ved første gjennomhøring er at her har de hatt det moro i studio, de har lekt seg i skapelsesprosessen, og de har laget den skiva de har ønsket seg.

Og det er steinbra. Her er det ingenting som tyder på uvennskap eller substansproblemer. Det er ti vidt forskjellige låter, som hver for seg er sterke. Jeg tør faktisk påstå at det ikke er en eneste svak låt på hele skiva, ingen som jeg etter hvert kommer til å hoppe over, her er alt variert og bra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.