Jonas Alaska står på sitt, og han står støtt
Jonas Alaska skriver stadig vekk de aller fineste sanger. Han skriver til og med morsomt og usentimentalt om å det være pappa. Men kunne han sprudla enda mer?
Inkludert et live-album, er dette hans 10. fullengder siden debuten i 2011. En produktiv mann, altså – som vel ikke helt har innfridd forventningene etter å ha blitt nominert til ikke mindre enn tre Spellemannpriser for den selvtitulerte debuten.
Jonas Alaska holder seg med et helt streit pop/rock band, men oppskriften er veldig lo-fi. Tidvis kan du komme til å tro at de har en konkurranse innad om å gjøre minst mulig ut av seg. En vel gjennomtenkt strategi, selvfølgelig.
Likevel kan ikke jeg fri meg fra å tenke at jeg veldig gjerne skulle hørt disse fine sangene som storslått popmusikk. En låt som «Aldri mer» for eksempel, ville helt sikkert gjort seg i et arrangement av typen Morten Abel eller Kaizers Orchestra.
Men sånn tenker altså ikke Jonas Aslaksen. Han foretrekker leirbållyden, et valg som i og for seg står til hans poesi. Dette blir enda tydeligere, nå som han har bestemt seg for å gå over til å skrive og synge på norsk. Og med det nedstrippa lydbildet i mente, er kanskje ikke veien så veldig lang til Lillebjørn Nilsen?
Den fiffige og svært personlige historia om skateboardet er et godt eksempel i så måte. Han må da ha gjort det med vilje, å slutte hvert vers i harmoni med «Stilleste gutt på sovesal 1»? Alaska forsøker da heller på ingen måte å skjule inspirasjonen fra en av hovedstadens store diktere. Albumet avsluttes med den vakre hyllesten «Store Lillebjørn».
Plutselig kommer jeg også til å huske på hans 15 år gamle sang «October», som åpenbart har henta grunnstammen fra Lillebjørns «Alexander Kiellands plass».
Dette låter absolutt fint, og sangene er komponert på et vis som gjør at de uten problemer kan framføres med bare kassegitar som komp. Som visesang. Samtidig skulle jeg altså ønske at en god venn kunne få Jonas Alaska til å ta sine fineste popsanger inn i et virkelig stort popformat. Der vil han skinne enda klare; det er jeg faktisk helt sikker på.
Del på Facebook | Del på Bluesky