Jonas Alaska på Norwegian Wood

Jonas Alaska var tredjemann ut på Norwegian Woods siste dag, og åpnet konserten alene kun akkompagnert av sin gitar. Han har en tilstedeværelse, og sårhet i stemmen som umiddelbart gjør meg klar for å bare legge meg tilbake og lytte.


Jonas Alaska / /


At Alaska var satt opp såpass tidlig skal jeg ikke spekulere for mye i årsakene til, men etter min beskjedne mening hadde festivalen med hell kunne satt opp akkurat denne konserten senere på kvelden. Jonas Alaska har en utrykksomform som bringer assosiasjoner til kveldsbål og lune, rødvinsbrisne sommerkvelder, men akkurat denne dagen fungerer det godt i ettermiddagssolen også.

Det var noe glissent foran scenen, da den kastet skygge, og publikum forståelig nok foretrakk å sitte i solen. ”jeg ville nok sittet i solen selv” spøker Alaska på muntert vis og lar seg ikke påvirke noe mer av det.

Med seg i nesten hele resten av konserten har han ett særdeles hyggelig ensemble, og vi blir servert låter som ”In the backseat”, og ”Mary, I´ll remember this” som han for anledningen dediserer til kjæresten Billie Van, som er med og korer på de fleste låtene.
Konserten gjennomføres på ett sikkert og avslappet vis, noe som harmoniserer perfekt med den generelle søndagsstemningen blant publikum, og etter en snau time forlater bandet scenen og Alaska står igjen for å avslutte som han begynte.

Konsertens siste låt var som seg hør og bør tittelsporet på hans nyeste skive, noe som for meg utvilsomt var festivalens skjøreste og muligens mest emosjonelle øyeblikk.

”If only as a ghost” er muligens noe det beste jeg har hørt av norsk visesang, så uendelig trist, men så fantastisk vakkert. Teksten bygger på en sann historie om faren til Alaska som mistet sin bror i ung alder, og som for min del selv etter mange gjennomhøringer fremdeles får det til å trykke på tårekanalene hver gang. Live fungerer låta minst like bra, og skaper en stemning som gjør at man bare ønsker at konserten fikk holde på ut i skumringa.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Alaska står på sitt, og han står støtt

(04.02.26) Jonas Alaska skriver stadig vekk de aller fineste sanger. Han skriver til og med morsomt og usentimentalt om å det være pappa. Men kunne han sprudla enda mer?


Jonas Alaska for the dance floor?

(01.12.21) Langt mer enn en liten kursendring, må det være lov å si. Jonas Alaska overrasker med et temmelig nytt sound.


Gudbedre, Jonas Alaska!

(28.09.20) Dette er i sannhet storveis popmusikk. El liten milepæl i norsk populærmusikk.


Omvendt av Karpe Diem

(14.06.13) Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg har aldri likt Karpe Diem. I alle år har jeg avfeid (med unntak av en glimrende minnekonsert i domkirken) deres musikk som strømlinjeformet svigermorsdrømhiphop skreddersydd for en oppvoksende kremfløtegenerasjon bespart verdens verre problemstillinger, og uten sans for skikkelig musikk. Med dette som bagasje står jeg en lummer torsdagskveld på Frognerbadet og venter på Norges desidert mest populære hiphop gruppe.


Jonas Alaska: Jonas Alaska

(27.09.11) Han er veldig flink. Men har ingen ting med Bob Dylan å gjøre.


Gratulerer med de første 40, Rockefeller!

(19.03.26) Det ble en hyggekveld av de sjeldne da Rockefeller skulle feire sitt 40 års jubileum. Tilbakeskuende og fremoverlent, som seg hør og bør - for dette er en 40-åring i sin aller beste alder!


En musikalopplevelse full av energi

(16.03.26) Latteren sitter løst fra første stund, og stemningen setter seg
raskt. Scenografien spiller en viktig rolle, da den er detaljert, dynamisk
og akkurat så storslått som en musikal av dette kaliberet fortjener.


Pokker heller - vi hyller Rockefeller!

(16.03.26) I helga kunne Rockefeller feire sine første 40 år. En omtale av festen på lørdag er rundt neste sving. Men her, spesialkomponert for PULS - en poetisk hyllest. Avsender: Tom Stalsberg (musikkanmelder i Dagbladet for 1001 riff siden). Arkivannonse og tekst fra Dagbladet via Nasjonalbiblioteket.


25 rocka år med The Carburetors!

(16.03.26) Herlig konsertlokale, trivelig folk, stemninga var så god som den får blitt og konsertene var suverene. Faktisk en rimelig perfekt kveld!


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.