Jonas Alaska på Norwegian Wood

Jonas Alaska var tredjemann ut på Norwegian Woods siste dag, og åpnet konserten alene kun akkompagnert av sin gitar. Han har en tilstedeværelse, og sårhet i stemmen som umiddelbart gjør meg klar for å bare legge meg tilbake og lytte.


Jonas Alaska / /


At Alaska var satt opp såpass tidlig skal jeg ikke spekulere for mye i årsakene til, men etter min beskjedne mening hadde festivalen med hell kunne satt opp akkurat denne konserten senere på kvelden. Jonas Alaska har en utrykksomform som bringer assosiasjoner til kveldsbål og lune, rødvinsbrisne sommerkvelder, men akkurat denne dagen fungerer det godt i ettermiddagssolen også.

Det var noe glissent foran scenen, da den kastet skygge, og publikum forståelig nok foretrakk å sitte i solen. ”jeg ville nok sittet i solen selv” spøker Alaska på muntert vis og lar seg ikke påvirke noe mer av det.

Med seg i nesten hele resten av konserten har han ett særdeles hyggelig ensemble, og vi blir servert låter som ”In the backseat”, og ”Mary, I´ll remember this” som han for anledningen dediserer til kjæresten Billie Van, som er med og korer på de fleste låtene.
Konserten gjennomføres på ett sikkert og avslappet vis, noe som harmoniserer perfekt med den generelle søndagsstemningen blant publikum, og etter en snau time forlater bandet scenen og Alaska står igjen for å avslutte som han begynte.

Konsertens siste låt var som seg hør og bør tittelsporet på hans nyeste skive, noe som for meg utvilsomt var festivalens skjøreste og muligens mest emosjonelle øyeblikk.

”If only as a ghost” er muligens noe det beste jeg har hørt av norsk visesang, så uendelig trist, men så fantastisk vakkert. Teksten bygger på en sann historie om faren til Alaska som mistet sin bror i ung alder, og som for min del selv etter mange gjennomhøringer fremdeles får det til å trykke på tårekanalene hver gang. Live fungerer låta minst like bra, og skaper en stemning som gjør at man bare ønsker at konserten fikk holde på ut i skumringa.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Alaska står på sitt, og han står støtt

(04.02.26) Jonas Alaska skriver stadig vekk de aller fineste sanger. Han skriver til og med morsomt og usentimentalt om å det være pappa. Men kunne han sprudla enda mer?


Jonas Alaska for the dance floor?

(01.12.21) Langt mer enn en liten kursendring, må det være lov å si. Jonas Alaska overrasker med et temmelig nytt sound.


Gudbedre, Jonas Alaska!

(28.09.20) Dette er i sannhet storveis popmusikk. El liten milepæl i norsk populærmusikk.


Omvendt av Karpe Diem

(14.06.13) Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg har aldri likt Karpe Diem. I alle år har jeg avfeid (med unntak av en glimrende minnekonsert i domkirken) deres musikk som strømlinjeformet svigermorsdrømhiphop skreddersydd for en oppvoksende kremfløtegenerasjon bespart verdens verre problemstillinger, og uten sans for skikkelig musikk. Med dette som bagasje står jeg en lummer torsdagskveld på Frognerbadet og venter på Norges desidert mest populære hiphop gruppe.


Jonas Alaska: Jonas Alaska

(27.09.11) Han er veldig flink. Men har ingen ting med Bob Dylan å gjøre.


Kom deg på konsert med Rozario!

(25.02.26) Smått utrolig at David Rosario er så godt som uten scene-erfaring.


Umiskjennelig Clawfinger

(24.02.26) Ræppmetall? Melodisk, kompromissløst, rått og helt passe i dagens politiske psykotiske klima.


Ostad & Dahl - en slags verdslig andakt

(23.02.26) Stort mer nakent blir det ikke. Et ikke-oppmikka akustisk piano og vokal miksa på volum 1. Men Torhild Ostad og Carsten Dahl varma publikum på Herr Nilsen en søndag ettermiddag.


Grails lindret sjelen

(23.02.26) Med stor oppmerksomhet til hverandre og innlevelse i egen musikk ga Portland-kvintetten Grails oss en fin, stemningsfull lørdagskveld. Instrumental musikk rik på nyanser og dynamikk der det skiftet mellom det meditative og det tyngre. Samtidig ytterst behagelig å høre på.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Lily Löwe blåste oss av banen

(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!