Gudbedre, Jonas Alaska!
Dette er i sannhet storveis popmusikk. El liten milepæl i norsk populærmusikk.
Jonas Alaska er på vei inn i sitt andre tiår som plateartist, og virker stadig stødigere og sikrere på seg sjøl. Han har aldri gjort mye av seg reint volummessig, men nå er han muligens med nedpå enn noen gang.
Det begynner å bli en stund siden noen utropte han til «Norges Bob Dylan», og det er heldigvis ikke lenger så ofte vi ser den karakteristikken tatt i bruk. Den som sender tankene til John Lennon, har derimot et godt musikalsk gangsyn. Alaska ligner Lennon som vokalist, og beveger seg ofte i de samme stemningene som Lennon ble kjent for. Ikke rock ‘n’ roll a la «Instant Karma!», «Whatever Gets You Through the Night» og «Cold Turkey». Tenk heller «Jealous Guy» og «Beautiful Boy (Darling Boy».
Som tekstforfatter tar Alaska også opp tråden fra Lennons mest meditative stunder. Dette albumet begynner for eksempel med «I Don’t Wanna Die» og «Finally Free», og avrundes med «Oh My God». Midt i albumet finner vi «I’ve Seen Heaven». Religiøst? Kanskje – men aldri påtrengende. Dette er på ingen måte noen gospel-skive.
Her fins ikke antydning til rock i vanlig forstand, aldri noen «one, two, three, four»! Likevel blir «viser» en pil i helt feil retning. Dette er rolig og smakfull pop/rock, framført av en trio. Olaf Olsen (Bigbang) slår (nei!) trommer, David Wallumrød (Bernhoft, Bigbang, Vidar Busk, Thomas Dybdahl, Maria Mena, Marit Larsen, Bjørn Eidsvåg, Knut Reiersrud) trakterer sine keyboards, Jonas Alaska spiller gitar – og jeg antar han også spiller bass.
Her fins så mange fine sanger at det er vanskelig å peke ut en vinner. Men tittelkuttet er virkelig … himmelsk! En pop/rock-ballade som hundre prosent sikkert vil bli covra rundt omkring i den vestlige verden. Om jeg befant meg i systemet rundt Alaska, ville jeg kontakta Alicia Keys.
Del på Facebook | Del på Bluesky