Hvilket album fra Suzanne Vega!

Mye mystisk skal skje de neste ukene om ikke dette albumet vil ligge på min Topp 10 for 2025. For en låtskriver Suzanne Vega er! Og for en formidler hun er!


Hun debuterte med et selvtitulert album 1. mai 1985. «Flying with Angels» er hennes 10. studioalbum, det første på et tiår. Hun har sannelig brukt tida godt.

Plata har ligget og ulmet i underbevisstheten lenge hos meg; albumet ble sluppet 2. mai i år. Jeg tok for alvor fatt i det da en live-innspilling plutselig droppa inn i min strømmetjeneste. «Scattering Like Light (Live San Francisco ’87)» er ingen offisiell utgivelse, men burde vært det.

Konserten fant sted rett etter utgivelsen av fantastiske «Solitude Standing». I San Franciso gjør hun selvfølgelig «Tom’s Diner» og «Luka» - hver gang jeg hører den, tenker jeg at dette må da være den aller fineste popsangen som er skrevet? Hun henter «Marlene on the Wall» fra debuten, og gir publikum en fenomenal versjon av «Left of Center», låta hun leverte som lydspor til «Pretty in Pink» i 1986.

Men til dagsorden. «Flying with Angels» er proppfull av låter i landskapet viser, pop, folk. Noen er passelig rocka, hvilket sømmer seg når «Lucinda» handler om Lucinda Williams – «Dusty Springfield of the South». Eller hør på "Rats", da:

I åpningskuttet «Speaker’s Corner» synger hun ut om ytringsfrihet, eller en stadig tiltakende mangel på sådan. Suzanne Vega er bekymra - “we’re living in a state of permanent emergency”.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at det fins en link mellom Suzanne Vega og Bob Dylan, og her slår slektskapet ut i full blomst. «Chambermaid» er det feminine svaret på Dylans «I Want You» (fra «Blonde on Blonde», 1966).

«Last Train from Mariupol» er en sang om følelsen av å bli omringa, invadert, okkupert. Skjebner i den ukrainske storbyen Mariupol. Datteren Ruby Froom legger fin bakgrunnsvokal

«Love Thief» er vel nærmest r&b/soul? Det hele fader ut til tonene av "Galway", en spretten vals i 6/8-takt. Praktfullt.

Bandet er stødigheten sjøl – Jeff Hill (bass), Aaron Johnston (trommer), Gerry Leonard (gitar og produsent). Med Suzanne Vega som sjef er de ansvarlig for et av årets definitive blinkskudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.