Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Veslemøy Narvesen, altså!

For en kveld - med et stort band der alle spiller minst to instrumenter hver!


Veslemøy Narvesen / Parkteatret / 16.01.26


Parkteatret er utsolgt denne kvelden. «Jeg kjenner alle som er i salen, jo!» kommer det fra Veslemøy Narvesen - som om hun nesten ikke forventer at andre ville komme og høre henne. Eller, henne og bandet. Scenen er full av instrumenter, både kontrabass og cello, saksofon og ei harpe! – og trommesettet til Veslemøy, da, som står ytterst til venstre på scenen. Stage left, altså, sirkushesten lukter fortsatt sagmuggen når hu er på konsert.

Bare så det er sagt: Jeg kjenner ikke Veslemøy. Jeg er der fordi jeg ble blåst av banen av «Letting All Light Through», omtrent som første gang jeg hørte «Reinkalvria» i fjor. At jeg synes det er mer bra norsk rock nå enn på fryktelig lenge bør være velkjent, men disse unge kvinnene som spiller helt hinsides vakker musikk som er litt i ytterkant av hva jeg normalt hører på? Hvilken fantastisk tid å få lov til å være musikkanmelder!

Noen musikere får selve spillingen til å se ut som kunst. Ikke bare lager de vakre lyder, men jeg blir helt hypnotisert av å se fingerferdighetene til enkelte. Jeg er veldig glad i trommedrevet musikk, men det å se Veslemøy Narvesen spille – det er noe helt eget. Hun gjør det så lekende lett, så vakkert, det er som silke, og det låter helt overjordisk vakkert.

Med seg på scenen har hun gode venner som Nicolas Leirtrø (baryton, kontrabass), Oliver Skou-Due (piano, vokal), Håkon Brunborg (pedalsteel, gitar, fiolin/bratsj, synth, vokal), Anna Ueland (synther), Bethany Reichberg (vokal, effekter, perkusjon), Zakarias Meyer (saksofon, perkusjon), Sunniva Shaw (cello), Sidsel Walstad (harpe) og Margitte Narvesen (gjestevokal på «Hold Me Closer»). «Kriteriet for å være med i bandet er at du spiller minst to instrumenter», og det høres. Spilleglede er én ting, men her er det så mye dyktighet og talent at jeg bare nyter.

«D’ær helt rått!» Ja, det er det, selv om Veslemøy og jeg nok mener to vidt forskjellige ting. Hun over responsen og det stappfulle lokalet, jeg over hvilken kremkveld dette er. Vi får servert en salig blanding av nytt og gammelt, og alt er like bra.

Veslemøy Narvesen, altså. Neste gang hu skal ha konsert bør du få det med deg. Jeg skal hvertfall det!

Låtliste:  Treat Us Kinder (med Intro) // Andre Rom (med Intro/ta meg forbi) // Time and Time Again // Forgive and Forget // Hold Me Closer // Body and Soul  // Sink // «La sorse» (harpestykke) //   Letting All Light Through // Rules // Adore // Ære (harpestykke m/band) // Mad Lovers // Dopamine Detox


Del på Facebook | Del på Bluesky

Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.