Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Spidergawd - noen bedre?

Livemusikk blir knapt bedre enn dette. Spidergawd, uansett format, er en fryd å se og høre. Kanskje er de Norges beste rockeband akkurat nå?


Spidergawd / Rockefeller / 08.11.25


På scenen denne kvelden hadde vi fire (fem?) vokalister, «Verdens beste rockesaksofonist» Rolf Martin Snustad, gitarister Per Borten og Brynjar Takle Ohr (som allerede hadde gitt oss høyenergetisk rock med El Cuero i tre kvarter), trommevirtuos Kenneth Kapstad (det er en mulighet for at han ikke sang) og bassist Hallvard Gaardløs.

Livemusikk blir knapt bedre enn dette. Spidergawd, uansett format, er en fryd å se og høre. Kanskje er de Norges beste rockeband akkurat nå? «Du kaller alle norske band favorittbandet ditt!!!» hører jeg noen hviske. Det skyldes utelukkende at det er sjukt mange bra norske band nå, og heldigvis spiller de i forskjellige genre, så Spidergawd er det aller beste norske rockebandet jeg veit om.

Trøndere kan rock, derom hersker ingen tvil. Energien fra scenen sprer seg til salen, og stemningen står i taket. Litt politikk er sunt, særlig når det gjelder Palestina. Det skravles mellom låtene, allsangen ljomer innimellom, og det er garantert fett som fillern å være ute i salen. Jeg storkoser meg der jeg sitter i piten og nyter dette fyrverkeriet av et band.

Tenk at vi har et så kult rockeband her til lands! Som er så himla dyktige at jeg kunne tenkt meg å følge med dem på turné og oppleve dem igjen og igjen og igjen. Dette er jo en sånn kveld man ønsker aldri skal ta slutt.

Jeg var smått himmelfallen første gangen jeg så dem, i februar i fjor, på samme scene. Jeg var ikke mindre imponert denne kvelden. Største forskjellen var nok at denne gangen gjenkjente jeg de fleste låtene og kunne bare nyte å oppleve dem live. Opptil flere ganger kjente jeg ilingen som hører med når kroppen tenker «sjitas, dette er bare så ufattelig kul låt!!!».

Jeg er stor fan av å bli overrasket på konsert, og enda større fan av å høre kjente og kjære låter fordi huet faktisk husker at «dette er ei sjitkul låt».

Halve konserten var fra «From Eight to Infinity», resten fra eldre skiver. Når man har et så solid repertoar å ta fra låter alt bare sabla bra. Jeg håper ikke det blir 21 måneder til neste gang. Jeg tror kanskje jeg er litt avhengig av trønderrockens ypperste musikere.

Låtliste: The Grand Slam // Revolution // 200 Miles high // Is This Love..? // Ritual Supernatural // Winter Song // Oceanchild // Afterburner // The Hunter // The Ghost of Eirik Raude // Your Heritage // All and Everything


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


De shower og skravler - solide Spidergawd

(19.02.24) Publikum var fornøyd, bandet var fornøyd, jeg var fornøyd


Akkurat sånn vi liker å få det servert, Spidergawd!

(13.11.23) Dette er rockeskiva du ikke visste at du trengte. Dette er road trip på route 66 i en sommergul '68 Mustang.


Bildespesial: Spidergawd

(22.01.22) Skal vi være enige om at dette seiglivede korona-marerittet snart er forbi, på overtid, også oppløpssiden, uten flere strafferunder - nå er det vel snart nok? Tålmodigheten er oppbrukt. Pengene og. Kultursektoren ligger nede med kjeven ute av ledd for n´te gang. Godt da at vi har Rockefeller og band som Spidergawd som holder hardrock-fanen høyere enn høyest.


Hva skjedde med “third time’s the charm”?

(11.01.22) Spidergawd har gitt ut album nr. 6. Så sånn var det.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.