Spidergawd - noen bedre?

Livemusikk blir knapt bedre enn dette. Spidergawd, uansett format, er en fryd å se og høre. Kanskje er de Norges beste rockeband akkurat nå?

---

Spidergawd / Rockefeller / 08.11.25

Av Siri Bjoner // 12.11.25

---

På scenen denne kvelden hadde vi fire (fem?) vokalister, «Verdens beste rockesaksofonist» Rolf Martin Snustad, gitarister Per Borten og Brynjar Takle Ohr (som allerede hadde gitt oss høyenergetisk rock med El Cuero i tre kvarter), trommevirtuos Kenneth Kapstad (det er en mulighet for at han ikke sang) og bassist Hallvard Gaardløs.

Livemusikk blir knapt bedre enn dette. Spidergawd, uansett format, er en fryd å se og høre. Kanskje er de Norges beste rockeband akkurat nå? «Du kaller alle norske band favorittbandet ditt!!!» hører jeg noen hviske. Det skyldes utelukkende at det er sjukt mange bra norske band nå, og heldigvis spiller de i forskjellige genre, så Spidergawd er det aller beste norske rockebandet jeg veit om.

Trøndere kan rock, derom hersker ingen tvil. Energien fra scenen sprer seg til salen, og stemningen står i taket. Litt politikk er sunt, særlig når det gjelder Palestina. Det skravles mellom låtene, allsangen ljomer innimellom, og det er garantert fett som fillern å være ute i salen. Jeg storkoser meg der jeg sitter i piten og nyter dette fyrverkeriet av et band.

Tenk at vi har et så kult rockeband her til lands! Som er så himla dyktige at jeg kunne tenkt meg å følge med dem på turné og oppleve dem igjen og igjen og igjen. Dette er jo en sånn kveld man ønsker aldri skal ta slutt.

Jeg var smått himmelfallen første gangen jeg så dem, i februar i fjor, på samme scene. Jeg var ikke mindre imponert denne kvelden. Største forskjellen var nok at denne gangen gjenkjente jeg de fleste låtene og kunne bare nyte å oppleve dem live. Opptil flere ganger kjente jeg ilingen som hører med når kroppen tenker «sjitas, dette er bare så ufattelig kul låt!!!».

Jeg er stor fan av å bli overrasket på konsert, og enda større fan av å høre kjente og kjære låter fordi huet faktisk husker at «dette er ei sjitkul låt».

Halve konserten var fra «From Eight to Infinity», resten fra eldre skiver. Når man har et så solid repertoar å ta fra låter alt bare sabla bra. Jeg håper ikke det blir 21 måneder til neste gang. Jeg tror kanskje jeg er litt avhengig av trønderrockens ypperste musikere.

Låtliste: The Grand Slam // Revolution // 200 Miles high // Is This Love..? // Ritual Supernatural // Winter Song // Oceanchild // Afterburner // The Hunter // The Ghost of Eirik Raude // Your Heritage // All and Everything

---

Del på Facebook | Del på Bluesky