Spidergawd - bare å glede seg til neste kapittel!

Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!


Åttende Spidergawd-skive, og den heter ikke VIII? Lettere bekymringsfullt. At coveret illustreres med et passe psykedelisk bilde, med tre vesener som ser ut som de er inspirert av både «American Gothic» og øyeeplet til The Residents, bekymrer også litt.

Bare litt. Spidergawd er så solide musikalsk at de neppe gir ut noe som er halvferdig eller kvartdårlig. Trondheimskvintetten har holdt det gående siden 2014, og har etter hvert fått en solid fanskare i inn- og utland.

Inspirasjonen er fremdeles hardrock og heavy fra seksti- til åttitallet, men de har modernisert det og innspillingsteknologien er selvfølgelig langt bedre enn da. Som jeg lovet etter å ha hørt på «VII», laget jeg en spilleliste med alt tidligere materiale, og «From Eight to Infinity» legger seg pent inn i rekken.

Første skiva hadde seks låter, andre hadde ni, og siden har det vært åtte låter på hver av skivene. Fem timer ti minutter. Jeg setter stadig mer pris på artister som ikke gir ut fyllmasse. Ingen låter som jeg hopper over, eller har sletta fra spillelista. Det skjer ikke ofte! Men her er det så stor variasjon og det er så himla bra og musikerne leker seg så resultatet blir bare rått.

Norges beste supergruppe legger ut på en sprek Norges-turné som begynner førstkommende fredag, og jeg tror ikke jeg overdriver om jeg lover tenner i tapeten og hæla i taket, øl i håret fra dansende rockere og en heidundranes kveld. Jeg storkoste meg i hvert fall på Rockefeller i fjor, og gleder meg til de kommer tilbake.

Solid fra Per Borten (vokal, gitar), Brynjar Takle Ohr (gitar), Hallvard Gaardlos (bass), Kenneth Kapstad (trommer) og Rolf Martin Snustad på saksofon.
Jeg syntes at «VII» var «road trip på route 66 i en sommergul '68 Mustang». Med den politiske situasjonen i mente, er denne skiva kanskje mer '10 fiolett SRT-8 Hellcat nedover autobahn?

Og det er i grunnen bare å glede seg til neste kapittel!

Låtliste: The Grand Slam // Revolution // One In A Million // Confirmation // 200 Miles High // The Hunter // The Ghost Of Eirick Raude // Winter Song


Del på Facebook | Del på Bluesky

De shower og skravler - solide Spidergawd

(19.02.24) Publikum var fornøyd, bandet var fornøyd, jeg var fornøyd


Akkurat sånn vi liker å få det servert, Spidergawd!

(13.11.23) Dette er rockeskiva du ikke visste at du trengte. Dette er road trip på route 66 i en sommergul '68 Mustang.


Bildespesial: Spidergawd

(22.01.22) Skal vi være enige om at dette seiglivede korona-marerittet snart er forbi, på overtid, også oppløpssiden, uten flere strafferunder - nå er det vel snart nok? Tålmodigheten er oppbrukt. Pengene og. Kultursektoren ligger nede med kjeven ute av ledd for n´te gang. Godt da at vi har Rockefeller og band som Spidergawd som holder hardrock-fanen høyere enn høyest.


Hva skjedde med “third time’s the charm”?

(11.01.22) Spidergawd har gitt ut album nr. 6. Så sånn var det.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.