Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Finland er et oppkomme av fantastiske band. «Circus of Doom (Live in Helsinki 2023)» (2025) dukket opp på radaren min i våres. Jeg ble voldsomt fascinert av konseptet deres. Navnet, coveret, design, låttitler, alt skrek elendig harryparodiband.

Dog tenkte jeg det før jeg så at de var finske - da skjønte jeg at dette må sjekkes ut. Dagen var kald og grå, og jeg trengte noe morsomt så lastet ned skiva før jeg dro ut på måsan for å plukke tranebær.

Gjett hvem som ble overrasket over hvor bra skiva var! Jeg kunne føle energien, utstrålingen, og Battle Beast havnet raskt på listen over «band jeg bare må se». Ikke bare hørtes de ut som et knallbra liveband, men låtmaterialet imponerte. Og live-videoene viste et band som var akkurat så energisk og festlige live som jeg trodde.

Gleden var derfor stor da det ble kjent at de spiller i Oslo denne helgen. Enda bedre var det at de nettopp har sluppet sin sjuende studioskive. Ei skive som faktisk er imponerende bra. Kortversjonen av bandets historie er at de begynte å spille sammen i 2008, vant to musikk-konkurranser i 2010, ga ut debutskiva (kun i Finland) i 2011 og signerte med Nuclear Blast samme år.

Dagens besetning er Juuso Soinio (gitar), Pyry Vikki (trommer), Eero Sipilä (bass), Janne Björkroth (keytar), Noora Louhimo (vokal, fra 2012) og Joona Björkroth (gitar, fra 2015). Da den opprinnelige vokalisten sluttet, fant de Noora «ved en tilfeldighet på youtube», og keytar er faktisk et instrument – ikke bare finsk uttale av gitar.

Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene. La meg komme kritikerne i forkjøpet: Nyskapende? Absolutt ikke. Men gjør det egentlig noe som helst, når bandet lager så fete låter? Og stemmen til Noora løfter det til et høyt nivå.

Dette er party heavy, som man kommer i god stemning av. Dette er show. Jeg er temmelig sikker på at gulvet kommer til å riste like mye på søndag som da jeg så Gogol Bordello. Party heavy er på grensa til sirkusmetall, bare litt mindre sirkus og litt mer metal.

Ikke vet jeg om «The Long Road» ble skrevet for Stephen King-filmen som heter nesten det samme, men det er en litt sart instrumental som hadde passet perfekt. I det hele tatt synes jeg det er mye velskrevne låter her. Velskrevet og velspilt.

Battle Beast er virkelig et av dette årets gledelige nye bekjentskap. Jeg tipper jeg kommer til å høre mye på dem, særlig om jeg er ute i vinterkald skau med øks og sag og trenger litt ekstra energi for vinter er noe drit og snø i nakken er hat.

Og jeg gleder meg som en unge til å se dem live på søndag. Noen band bare vet du at leverer på scenen!

Låtliste: The Burning Within // Here We Are // Steelbound // Twilight Cabaret // Last Goodbye // The Long Road // Blood Of Heroes // Angel Of Midnight // Riders Of The Storm // Watch The Sky Fall


Del på Facebook | Del på Bluesky

Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.