Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Finland er et oppkomme av fantastiske band. «Circus of Doom (Live in Helsinki 2023)» (2025) dukket opp på radaren min i våres. Jeg ble voldsomt fascinert av konseptet deres. Navnet, coveret, design, låttitler, alt skrek elendig harryparodiband.

Dog tenkte jeg det før jeg så at de var finske - da skjønte jeg at dette må sjekkes ut. Dagen var kald og grå, og jeg trengte noe morsomt så lastet ned skiva før jeg dro ut på måsan for å plukke tranebær.

Gjett hvem som ble overrasket over hvor bra skiva var! Jeg kunne føle energien, utstrålingen, og Battle Beast havnet raskt på listen over «band jeg bare må se». Ikke bare hørtes de ut som et knallbra liveband, men låtmaterialet imponerte. Og live-videoene viste et band som var akkurat så energisk og festlige live som jeg trodde.

Gleden var derfor stor da det ble kjent at de spiller i Oslo denne helgen. Enda bedre var det at de nettopp har sluppet sin sjuende studioskive. Ei skive som faktisk er imponerende bra. Kortversjonen av bandets historie er at de begynte å spille sammen i 2008, vant to musikk-konkurranser i 2010, ga ut debutskiva (kun i Finland) i 2011 og signerte med Nuclear Blast samme år.

Dagens besetning er Juuso Soinio (gitar), Pyry Vikki (trommer), Eero Sipilä (bass), Janne Björkroth (keytar), Noora Louhimo (vokal, fra 2012) og Joona Björkroth (gitar, fra 2015). Da den opprinnelige vokalisten sluttet, fant de Noora «ved en tilfeldighet på youtube», og keytar er faktisk et instrument – ikke bare finsk uttale av gitar.

Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene. La meg komme kritikerne i forkjøpet: Nyskapende? Absolutt ikke. Men gjør det egentlig noe som helst, når bandet lager så fete låter? Og stemmen til Noora løfter det til et høyt nivå.

Dette er party heavy, som man kommer i god stemning av. Dette er show. Jeg er temmelig sikker på at gulvet kommer til å riste like mye på søndag som da jeg så Gogol Bordello. Party heavy er på grensa til sirkusmetall, bare litt mindre sirkus og litt mer metal.

Ikke vet jeg om «The Long Road» ble skrevet for Stephen King-filmen som heter nesten det samme, men det er en litt sart instrumental som hadde passet perfekt. I det hele tatt synes jeg det er mye velskrevne låter her. Velskrevet og velspilt.

Battle Beast er virkelig et av dette årets gledelige nye bekjentskap. Jeg tipper jeg kommer til å høre mye på dem, særlig om jeg er ute i vinterkald skau med øks og sag og trenger litt ekstra energi for vinter er noe drit og snø i nakken er hat.

Og jeg gleder meg som en unge til å se dem live på søndag. Noen band bare vet du at leverer på scenen!

Låtliste: The Burning Within // Here We Are // Steelbound // Twilight Cabaret // Last Goodbye // The Long Road // Blood Of Heroes // Angel Of Midnight // Riders Of The Storm // Watch The Sky Fall


Del på Facebook | Del på Bluesky

Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.


Kraftwerk live - mer enn nostalgi

(25.11.25) Et passe fornøyelig gjensyn og gjenhør med de tyske elektronika-pionerene i Kraftwerk. Det enkle multimedie-aspektet tok oss tilbake til en smått forgangen estetikk og tid, og spilte en sentral rolle for at dette ble en severdig forestilling. Naivt og retro-futuristisk. Tidsreisen inneholdt selvfølgelig også en endeløs rekke hits.


Jimmy Cliff (1944-2025)

(24.11.25) Han var en bauta i utviklinga av regga-musikken. Og mye mer. Jimmy Cliff er død.


Stilig feiring av Prøysenprisen

(24.11.25) ‘n Alf døde i 1970. 55 år seinere står visekunstnere i kø for å holde arven hans i hevd.