Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Lily Löwe blåste oss av banen

Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!


Lily Löwe / John Dee / 20.02.26


«Dette var vår debutkonsert!» Lill Sofie Eriksson Wilsberg er verdens søteste og triveligste vokalist, men jeg sliter litt med å skjønne at det kan stemme. Hun har mer scenetekke og -personlighet enn artister jeg har sett som har holdt på en mannsalder. «Det er hotpantsa, de bringer ut det beste i meg!»

Fængrrrrl som jeg er må jeg selvfølgelig takke for konserten i pausen og slå av en liten prat og klemme litt. Vi er enige om at hotpants og hæler gjør underverker for holdningen, og om du ser gutta med flosshatt så kan det muligens skyldes mine bilder. Rockekonsert med flosshatter tror jeg aldri jeg har vært på.

Jeg er nemlig forlengst fan av trettiåringen fra Skotterud. «Beautiful Disaster» kom for to knappe uker siden, og er årets første potensielle deltager i «Årets beste skiver-lista» mi. Jeg hadde trosset snøstorm og kjørevansker, og befant meg på John Dee for å se Lily Löwe live, og må innrømme at forventningene var rimelig skyhøye.

Lokalet var godt over halvfullt, til tross for solid konkurranse fra nabobygget. Publikum er en salig blanding av familie, venner og rockere som jeg har sett siden åttitallet. Full uttelling på heterogeniteten i publikum er alltid et godt tegn. Jeg hadde på forhånd sneket meg til bilde av setlista. Tretten låter, total musikktid 38:27. Hele skiva og fire låter til som seg hør og bør en god sleppefest.

«Bad Baby» deltok de med i MGP for et par år siden, uten at man kan kalle dem et ESC-band av den grunn. Uten å trekke noen som helst konklusjon kan jeg jo bare nevne at mine to finske favorittband, Blind Channel og Cyan Kicks også har deltatt i den finske varianten. (Og Storm deltar i år! -red.) Førstnevnte forelsket jeg meg også totalt i på John Dee.

Selv med skyhøye forventninger ble jeg litt smått overrasket. Blåst av banen, rett og slett. Dette var bare så bra. Rått og energisk, bandet så absolutt ikke ut som om dette var deres første konsert og vokalen er helt hinsides bra. Kjemien på scenen er så god og publikum er så gira at det var et nesten perfekt sett!

«Nesten perfekt» fordi det var alt for kort. Plutselig var det over. Lill Sofie, Adrian, Stian, Torstein og Eiliv: Nå har dere satt standarden. Dere må gjerne spille lokal turné i Oslo. Jeg kommer garantert til å henge rundt piten ved hver eneste anledning. Takk for at dere ventet med å debutere på scenen sånn at jeg fikk være der.

Låtliste: Demons // Wild // Our Secret // Glitter & Gore // Beg For Your Life // Beautiful Disaster // Haunted House // Love Like This // So Long // Daddy’s Type // Scream // Bad Baby // Puppet Master


Del på Facebook | Del på Bluesky

Energiskt, råtøft - Lily Löwe!

(05.02.26) Algoritmene er på min side igjen, og sendte meg Lily Löwe og «Beautiful Disaster». Uffda, tenkte jeg, hva har jeg egentlig bedt om? Med en sånn tittel angret jeg meg i ca. tre sekunder. Det var med litt skrekkblandet fryd jeg satte på første låta.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.