Avatar utfordrer deg

Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.

Av Siri Bjoner // 30.10.25

La det være sagt: Jeg digger sirkusmetall live. Jeg storkoste meg på Avantasia tidligere i år. Jeg syntes at Ghost på Tons of Rock for to år siden var bra, om noe tamt. På skive synes jeg begge disse banda er mindre imponerende. Jeg var dermed litt skeptisk til Avatar på skive. Nå har jeg fått fem eposter om denne skiva, så selvfølgelig må den sjekkes ut.

Oppstarten til Avatar er lettere kaotisk – men besetningen som i dag består av John Alfredsson (trommer), Jonas "Kungen" Jarlsby (gitar), Johannes Eckerström (vokal, brass, piano, keyboards), Henrik Sandelin (bass) og Tim Öhrström (gitar) har vært rimelig stabil siden 2003. Dog er det lov å være litt kaotiske når man er fjortiser. I 2003 var gutta knappe 16-17 år gamle, med unntak av Öhrström (som ble med i 2011 – da var han 21 år).

Og det starter så godt med «Tonight We Must Be Warriors». Stor allsangverdi og jeg må innrømme at jeg gleder meg til å se den live. En fife åpner moroa, og minner om den amerikanske borgerkrigen. Så hopper vi rett over i ei bæltung låt, og videre til noe som begynner med en solid dose irsk folkemusikk. Dette er ikke ei kjedelig skive, og de hopper elegant mellom genre. Vi får servert metall i alle mulige former, og de lyktes godt med det. Og oppi det hele har Eckerström en rimelig fantastisk stemme.

De første fire låtene fra skiva har blitt sluppet gjennom de siste månedene, men jeg synes at de beste låtene er de som kommer etter. Hvis de ikke spiller «Death and Glitz» og «Abduction Song» på konserten blir jeg faktisk litt sur. Jeg gleder meg intenst til å høre dem live, for de er så sjukt fete at de bare må oppleves.

Jo mer jeg hører på denne skiva, jo mer gleder jeg meg til konserten. De er så himla dyktige, hele gjengen. En liten trommesolo her, en liten gitarsolo der, nok til å imponere - men ikke så mye at det blir kjedelig. Bare behagelig. Dyktige musikere er alltid hyggelig å lytte til. Når jeg anmelder skiver, er det musikken som står i fokus. Jeg kan ikke forholde meg til sagn og staffasje, når den eneste sansen jeg bruker er øra.

Ikke bare er de dyktige, men de lager så mye spreke lyder som jeg sliter med å identifisere – med unntak av fifen, da. Med et lite forbehold om at det kan være noe helt annet. Det rocker. Tidvis sliter jeg med å sitte stille nok til å kunne skrive.

Dette synes jeg er ei sabla god skive. Jeg mistenker at den kommer til å bli mye spilt fremover. Så får det heller være at jeg danser bak rattet og det er en bitteliten fare for at det blir litt tendenser til allsang også. Bare for å øve meg til februar, altså.

Låtliste: Tonight We Must Be Warriors // In The Airwaves // Captain Goat // Don't Go In The Forest // Death and Glitz // Abduction Song // Howling At The Waves // Dead and Gone and Back Again // Take This Heart and Burn It // Magic Lantern