Endelig, Steffen Hissingby!

Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Her er det nemlig lov til å være både glad, sint, sår og nostalgisk. Alt med likeverdig tyngde. Dette er musikk som treffer deg i hjertet, og som prater direkte til dine følelser og tanker.

Albumet starter sterkt med den Henning Kvitnes-inspirerte låten «Lytter til de gamle». Den setter riktig modus, da den løfter energien, og har den tøffe rockeffekten i fokus som gjør at det føles livlig og spontant. Den sterke koringen og den gode melodien bidrar til en umiddelbar appell, og det er lett å tenke at dette vil svinge godt på norsk radio i nær framtid.

Alle de ni låtene på albumet, på til sammen 35 minutter føles konsis, og fylt med spennende høydepunkter - slik som «Befri dine ord» og «Sår i hjertet». De er begge sterke låter som umiddelbart får deg til å synge med, og de formidler følelser som når langt inn.

Kontrastene finnes også her, i låter som «Til helvete med dem» og «Ta meg tilbake». Her er nemlig triste tekster pakket inn i vakre melodier. Hissingbys musikalske uttrykk oppfordrer oss til å være engasjerte, og dette gjør han på en veldig unik måte.

Jeg ble spesielt begeistret av «Råde Stasjon» og «Savn», da de skiller seg ut med en tydelig 90-tallsreferanse til band som Tre Små Kinesere og deLillos. De tilfører en nostalgisk følelse, og viser hvor sterkt personlig og ekte Hissingby er i sitt musikalske uttrykk.

Det oser av norsk rock, og Steffen Hissingby har med dette albumet levert mer enn nok gode melodier som fortjener å få en viktig plass i dagens musikklandskap.

Musikere på albumet:

• Steffen Hissingby - sang, kor, gitar, munnspill

• Ole Petter Hansen Chylie - trommer

• Rino Johannessen- bass

• Roger Amundsen- keys

• Eivind Ystrøm Petersen- gitarer, mandolin, lapsteel

• Odd René Andersen- kor

• Eirik Næss - gitar

• Todd Sharpville - gitar


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.