Supert fra supergruppa Cloud Cuckoo

Behagelig, velspilt, interessant, variert, og rett og slett utrolig bra.


Kan man kalle Cloud Cuckoo en slags norsk supergruppe? Hedda Hammer Myhre (vokal), Ask Vatn Strøm (gitar), David Emhjellen Paulsen (keys), Simen Sjølie (bass) og Vegard Staum (trommer) spiller i ca. tjueørten band. Og det skjønner jeg godt, for kvaliteten på disse unge musikerne er enorm! (For «unge» les: alle jeg kunne vært mora til) Om du aldri har hørt om dem, bør du snuse litt på samtlige. Dette er fremtiden for norsk pop/blues/jazz/folk/rock.

Skiva starter med en sløy intro til det du tror er ei sløy låt, men der tok du feil. Den er suggerende, energisk, og et godt bilde på det som kommer. Allerede her hører vi kvalitetene i denne gruppa.

For temmelig nøyaktig førti år siden slapp Kate Bush «Cloudbusting», og jeg er nesten litt fristet til å kalle «Cloud Song» en slags del to. Rett nok omhandler de litt forskjellig tema, men jeg foretrekker historien om å ligge i solvarmt gress, lytte til insektene og se hva slags dyr som befinner seg i skyene. Stemmen til Hedda er eterisk, svevende, lett som en cirrussky, like drømmende som Kate Bush.

«I Need Some Freaking Privacy» er den mest rocka låta på skiva, og kanskje den låta jeg liker best? Ikke for det, jeg liker hele skiva. Den har gått på repeat noen runder. Behagelig, velspilt, interessant, variert, og rett og slett utrolig bra. Jeg gleder meg allerede til neste kapittel!

Låtliste: Impulsivity // Cloud Song // New (I'm Bored) // Lost Again // Nostalgia // I Need Some Freaking Privacy // Spring in Berlin // Cloud Cuckoo Land // Under the Moon


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hedda - født til å stå på scena

(04.10.25) Litt pop, litt rock, litt blues, litt jazz, mest herlige toner og vakre melodilinjer. Himmelsk!


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.