Supert fra supergruppa Cloud Cuckoo

Behagelig, velspilt, interessant, variert, og rett og slett utrolig bra.


Kan man kalle Cloud Cuckoo en slags norsk supergruppe? Hedda Hammer Myhre (vokal), Ask Vatn Strøm (gitar), David Emhjellen Paulsen (keys), Simen Sjølie (bass) og Vegard Staum (trommer) spiller i ca. tjueørten band. Og det skjønner jeg godt, for kvaliteten på disse unge musikerne er enorm! (For «unge» les: alle jeg kunne vært mora til) Om du aldri har hørt om dem, bør du snuse litt på samtlige. Dette er fremtiden for norsk pop/blues/jazz/folk/rock.

Skiva starter med en sløy intro til det du tror er ei sløy låt, men der tok du feil. Den er suggerende, energisk, og et godt bilde på det som kommer. Allerede her hører vi kvalitetene i denne gruppa.

For temmelig nøyaktig førti år siden slapp Kate Bush «Cloudbusting», og jeg er nesten litt fristet til å kalle «Cloud Song» en slags del to. Rett nok omhandler de litt forskjellig tema, men jeg foretrekker historien om å ligge i solvarmt gress, lytte til insektene og se hva slags dyr som befinner seg i skyene. Stemmen til Hedda er eterisk, svevende, lett som en cirrussky, like drømmende som Kate Bush.

«I Need Some Freaking Privacy» er den mest rocka låta på skiva, og kanskje den låta jeg liker best? Ikke for det, jeg liker hele skiva. Den har gått på repeat noen runder. Behagelig, velspilt, interessant, variert, og rett og slett utrolig bra. Jeg gleder meg allerede til neste kapittel!

Låtliste: Impulsivity // Cloud Song // New (I'm Bored) // Lost Again // Nostalgia // I Need Some Freaking Privacy // Spring in Berlin // Cloud Cuckoo Land // Under the Moon


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hedda - født til å stå på scena

(04.10.25) Litt pop, litt rock, litt blues, litt jazz, mest herlige toner og vakre melodilinjer. Himmelsk!


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.