Raven Blacks deilige heksebrygg

Goth, metal, klassisk og teater. Himla kult!


«Dette kommer du til å digge!» melder den amerikanske kompisen. Vi har aldri møttes, men han vet hva jeg liker. «FxCK YOU» havnet raskt på favorittlista. Så befriende, fantastisk morsom låt!

Jeg var i grunnen litt skeptisk til hele skiva, men avviste den ikke blankt. «Heksemetall» tenkte jeg, etter å ha studert cover og låttitler og bandnavn.

Plutselig dukker skiva opp på strømminga. Første låta er litt «mnjæææ». Mer slitsom enn spennende. Litt usikker, men jeg har vel aldri ikke hørt ferdig ei skive, så jeg får vel holde ut, tenker jeg.

Og så dukker denne lille perlen opp.

Denne fikk meg til å klø meg i hodet ganske lenge, mest fordi jeg måtte prøve å huske hvem som kunne vite. Piano Sonata No. 14 av Ludwig van Beethoven, også kjent som «Måneskinnssonaten». Misbrukt til det kjedsommelige, men her funker den faktisk. Årets vakreste kjærlighetsduett, tror jeg. Om man tror på udødelig kjærlighet.

Og som så ofte før, må jeg halvveis i skiva før sjelen åpnes for dette underlige, snodige, merkverdige bandet. Med genresprengende skiver blir det stadig flere band der det ikke lenger er snakk om å like eller mislike musikken deres, men å elske eller ikke skjønne.

Jeg synes fortsatt at førstelåta er litt «mnjæææ», altså. Resten? «I’m Just A Doll» har en intro som mest av alt minner om Marilyn Mansons cover av «Sweet Dreams». Rå, brutal, hinsides tekst basert på dukken Annabelle fra «The Conjuring»-filmene.

Raven Black er et teatralsk band fra Los Angeles som binder sammen goth, metal, klassisk og teater. Tim Burton, Nemi, Wednesday Addams og Carol Kane fra filmen «Scrooged» (1988) i fri dressur. Og det er faktisk himla kult!

Låtliste: Circus Hell // Death Waltz // Dead // Torture Box // Soul // Burn // Never Say Goodbye // Black Sonata // Cry Of The Raven // I'm Just A Doll // This Little Piggy // Rockstar // FxCK YOU // Past Due


Del på Facebook | Del på Bluesky

Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.