Japanese Breakfast: Drømmepop og indie
Michelle Chongmi Zauner og hennes sekstett Japanese Breakfast fra Philadelphia var både dynamisk og engasjerende i den halvannen time lange opptredenen på Rockefeller. Uttrykket er mangfoldig, rikt og variert. Det spenner fra melankoli til eufori, der frontkvinnen virkelig evner å få med publikum i sin søken etter tilknytning og mytologisering av kvinner. Drømmepop og indie.
Japanese Breakfast / Rockefeller / 24.06.25
"Here is Someone" fra det nyeste albumet "For Melancholy Brunettes (and Sad Women)" innleder drømlikt og vakkert, etter at vi først har vært vitne til et betagende behagelig support-sett fra Minhwi Lee - rikt på harmonier og sarte lydbilder.
Allerede i andrelåten "Orlando in Love" (en homage til Sally Potters "Orlando" eller det italienske renessansediktet "Orlando Innamorato") settes stemningen. Litterær historiefortelling, lengsel og ettertanke. En humørsyk ballade; en historie om en dikter som lures inn i døden av kallet fra en sirene. Lydbildet er både elegant og vakkertsårt.
Fokus ligger på "For Melancholy Brunettes (and Sad Women)", men vi får også rikelig eldre låter fra "Jubilee" og "Soft Sounds From Another Planet" og "The Woman That Loves You" fra gjennombruddsalbumet "Psychopomp" fra 2016.
"Boyish" mottas med jubel, sorgfull og sprudlende - mer som låten er på albumet "Soft Sounds From Another Planet" (2017) enn den første hissige og musikalsk krassere utgaven Zauner gjorde med Little Big League på "Tropical Jinx" (2014). Kombinasjonen av nynnbarhet og følelsen av å være mistilpass og forlatt kjærlighet griper, og gir en slags trøst for andre som har tapt kjæresten eller følt at de ikke riktig strekker til.
Det oppleves både intimt og inkluderende der Zauner hoppende drar i gang publikum underveis mens hun roper "Oslo". Hun - født i Seoul i Sør-Korea, men vokste opp i Eugene, Oregon i USA - er like vimsete som levende. Med unntak for en koselig samling i bakre scenekant under en av låtene, tar hun gjerne hele scenen i bruk.
Den voldsomme energien kontrasterer de mange ganger triste, smertefulle tekstene.
Vokalen hennes er både følsom og kraftfull, myk og luftig. Backingbandet - som inkluderer ektemannen Peter Bradley på gitar - viser seg å være svært kompetent. De lykkes hele veien med å skape riktig atmosfære.
Deven Craige på bass, Craig Hendrix på trommer - ved en anledning er han også Zauners duettpartner. Lauren Baba besørger fiolin og keyboard, mens Adam Schatz har saksofon og keyboard som sine ansvarsområder.
Den spesielle kombinasjonen av saksofon og fiolin vi får flere ganger er befriende annerledes og fin.
Generelt stikker arrangement og ornamentering seg positivt ut, og gir låtene frodig vitalitet.
Lyssetting understreker fortelling og følelser på teatralsk vis. Vokalisten, som også vekselvis spiller akustisk og elektrisk gitar, har med en lysende gatelykt eller lanterne på scenen. Den får episk kraft når hun hever den som en skipbrudden sjøfarende eller lar den skimre .
Zauner gjorde for øvrig stor suksess som forfatter med memoarene "Crying in H Mart", basert på et essay hun skrev i The New Yorker etter at moren døde av bukspyttkjertelkreft.
Overgangen mellom låtene er sømløs. Det går fort fra en låt til den neste. Bare en sjelden gang henvender hun seg verbalt til publikum.
Ekstranumrene er en ren hitparade og fanger virkelig. "Posing for Cars" med en lang, heftig gitarsolo om kommunikasjonssvikt; den surrealistiske "Paprika", basert på Satoshi Kon-filmen med samme navn og Susumu Hirasawa-låten "parade" i samme film, bejaende catchy. Synthpopede "Be Sweet" (skrevet sammen med Wild Nothings Jack Tatum), og til slutt en hyllest til de feministiske ikonene Haenyeo fra Jeju i Korea i "Diving Women".
Her kan vi virkelig få del i Zauners evne til å fange med catchy låter og lyrisk fellesskap om sorg, styrke og lengsel.
Alt i alt var dette en temmelig overveldende forestilling. Japanese Breakfast lyktes med å overvinne anmelder - som raskt bestemmer seg for å dykke dypere i låtkatalogen.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.