MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid
MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.
Alle låtene er skrevet av MonoNeon for bestemorens vokal. Hans lekne og eksperimentelle tilnærming møter hennes livserfaring og tro, og resultatet er en uvanlig dialog mellom generasjonene. Grandma Liz' stemme er preget av alder og sykdom, men nettopp derfor bærer den en tyngde som gjør innspillingen unik. Man hører kjærligheten i samspillet mellom barnebarn og bestemor, og det gir musikken en varme som ikke kan fabrikkeres.
De tre semi-tradisjonelle hymnene – "Bless The Lord, Oh My Soul", "Take Me To The Water" og "He'll Understand And Say Well Done" – er soleklare høydepunkter. Spesielt sistnevnte. Når Grandma Liz vender tilbake til sanger hun fremførte i kirken, blir det altså mer enn bare musikk; det er en gjenopplevelse av minner, en stille kamp for å holde fast ved identitet.
Likevel er ikke alt like vellykket. Noen av de mer eksperimentelle arrangementene føles til tider for påtrengende, nesten som om MonoNeons lekne sider står i fare for å overskygge den intime kjernen i prosjektet. Der man ønsker enkelhet og rom til stemmen, kan produksjonen av og til virke for kompleks. Albumet balanserer dermed mellom rørende øyeblikk og musikalske valg som trekker lytteren litt ut av stemningen.
Crusty Neon Missionary Baptist Church er et vakkert og modig prosjekt, men også ujevnt. Som kunstnerisk dokument over kjærlighet og tro er det sterkt, men som helhetlig plateopplevelse kunne det hatt større konsistens.
Del på Facebook | Del på Bluesky