En höjdare fra My Morning Jacket

Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Det er ikke hver uke jeg tar meg i å høre på et album igjen og igjen. Hva velger jeg meg gjerne når jeg tar meg en lengre spasertur på seinsommeren i år? My Morning Jacket.

Leda av låtskriver og vokalist Jim James har dette bandet fra Kentucky holdt det gående siden slutten av forrige århundre. De har gitt ut plater jevnt og trutt, ikke minst har de fylt fansens LP-samlinger med live-opptak.

De har alltid levert fine saker, men jeg kan ikke huske et album så gjennomført fylt av fine sanger. De melodiske små genistrekene ligger som perler på snor, og har en så deilig framdrift. Hør "Lemmy Know".

My Morning Jacket har ofte fått merkelappen alt-country eller indie. Korrekt nok, og de har aldri vært noe americana-band. Jim James' sanger låter som om han var oppvokst et sted midt mellom USA og England, med musikalske røtter på begge sider av Atlanterhavet.

Bandet har kvaliteter som gjør det naturlig for Brendan O'Brian (Neil Young, Pearl Jam, Bruce Springsteen) å si ja til å styre spakene.

Om du prøver deg, går du neppe lei på denne sida av årsskiftet. Slitesterkt, er ordet. Her har du åpningskuttet:


Del på Facebook | Del på Bluesky

Aldri feil: My Morning Jacket

(10.07.20) My Morning Jacket har gitt seg til kjenne jevnt og trutt i 20 år, og leverer stadig fra øverste hylle.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.