En höjdare fra My Morning Jacket

Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Det er ikke hver uke jeg tar meg i å høre på et album igjen og igjen. Hva velger jeg meg gjerne når jeg tar meg en lengre spasertur på seinsommeren i år? My Morning Jacket.

Leda av låtskriver og vokalist Jim James har dette bandet fra Kentucky holdt det gående siden slutten av forrige århundre. De har gitt ut plater jevnt og trutt, ikke minst har de fylt fansens LP-samlinger med live-opptak.

De har alltid levert fine saker, men jeg kan ikke huske et album så gjennomført fylt av fine sanger. De melodiske små genistrekene ligger som perler på snor, og har en så deilig framdrift. Hør "Lemmy Know".

My Morning Jacket har ofte fått merkelappen alt-country eller indie. Korrekt nok, og de har aldri vært noe americana-band. Jim James' sanger låter som om han var oppvokst et sted midt mellom USA og England, med musikalske røtter på begge sider av Atlanterhavet.

Bandet har kvaliteter som gjør det naturlig for Brendan O'Brian (Neil Young, Pearl Jam, Bruce Springsteen) å si ja til å styre spakene.

Om du prøver deg, går du neppe lei på denne sida av årsskiftet. Slitesterkt, er ordet. Her har du åpningskuttet:


Del på Facebook | Del på Bluesky

Aldri feil: My Morning Jacket

(10.07.20) My Morning Jacket har gitt seg til kjenne jevnt og trutt i 20 år, og leverer stadig fra øverste hylle.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.