Pulp anno 2025 - fortsatt sjarmerende og særegne

Det har gått 24 år siden sist, men nå er Sheffield-bandet Pulp tilbake med et nytt album. «More» låter akkurat slik Pulp alltid har gjort – og selv om det er lenge siden forrige utgivelse, føles dette som en naturlig fortsettelse. Det er ingen tvil om at Jarvis Cocker og hans medsammensvorne er tilbake.


Lydbildet er tidvis pompøst og overdådig, på grensen til det selvsikre – akkurat slik Pulp skal være. De balanserer elegant mellom det storslåtte og det sære, slik vi husker dem fra storhetstiden.

Albumet åpner med «Spike Island», en reise rett tilbake til 90-tallet, før den teatralske «Tina» tar oss videre inn i Pulp-universet. Det er elegant og eksentrisk – en blanding av glam, disco og britpop, levert med moden selvsikkerhet. Akkurat slik vi vil ha det.

«Got to Have Love» er et av høydepunktene – en fullverdig 70-talls discopakke som bygger seg opp med driv og energi. På motsatt ende finner vi «My Sex», mørk og sløy med lavmælt vokal fra Cocker. «Background Noise» og «The Hymn of the North» roer det hele ytterligere ned.

Albumet avsluttes med «A Sunset» – en døsig, nesten hypnotisk melodi som sakte glir ut i natten.

«More» er ingen kopi av «Different Class» eller andre 90-tallsutgivelser. Det er en spenstig og potent plate, tro mot Pulps ånd med sitt særpreg og egen stil.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.