Mer intenst, men de beholder sin egenart - De Press

De har aldri tidligere hatt et slikt aggressivt og kompromissløst lydbilde. Her er det gassen i bånn fra første tone.


De Press er legender på den norske musikkscenen. De har holdt det gående i mer enn 40 år, selv om noen av dem var i hvilemodus. Debutalbumet «Block to Block», (1981), er kanskje et av de absolutt beste album som er utgitt i Norge gjennom tidene. Si meg gjerne imot, men det er en bauta som holder den dag i dag. Etter comebacket med «The Ballshov Trio» i 1991 har de gitt ut en rekke album. Mange kun i Polen, men også flere her i landet.

I dagens utgave av De Press er kun Andrej Nebb igjen av originalbesetningen, men han holder liv i bandet. Enten det er i Norge eller i sitt hjemland Polen.

«Harnaś już nie żyje (Leader is Dead)» er det første albumet som kommer ut i Norge siden «Body Manifest» fra 2019.

Albumet skyter ut av startblokken med «Bede Cie – Albo Nie». Ordene flommer ut, mens gitarene hamrer av gårde i en nærmest stakkato rytme. Fortsetter videre i et rasende tempo med «Nie Póde - Nie Bedym». De Press har ikke tenkt å la lytteren finne seg til rette.

De har aldri tidligere hatt et slikt aggressivt og kompromissløst lydbilde. Her er det gassen i bånn fra første tone. Og nettopp dét er betegnende for De Press anno 2025. Nå låter de råere og hardere, samtidig som de beholder sine gjenkjennelige elementer av post-punk.

Det serveres korte og kompakte låter; her er det rett på og fort ferdig. Mye gitarer og hamrende trommer fyller lydbildet. Heldigvis skinner også bassgangene til Nebb gjennom innimellom, det er da det låter som det De Press man en gang kjente, når de drar det et par hakk ned.

Låtene har en blanding av norske, engelske og polske tekster, tekster som Andrej Nebb har hentet inspirasjon til fra blant annet andre verdenskrig i Norge og Polen og fra historiske hendelser hjemme i Tatra-fjellene.

«Narvik» handler om de alliertes kamp mot Nazi-Tyskland, mens «Reperacje» handler om krigens tragiske sider i Polen. Men også nyere hendelser tas opp hos De Press. «Det blir lov», en fet rockelåt, om en viss pandemi og alt vi ikke fikk lov til da. «Lover Lover» omhandler individets vansker med å tilpasse seg autoritære makters systemer, en låt som begynner som en typisk De Press-låt. Instrumentene jobber tungt med et mørkt lydbilde. Masse lyd, før det plutselig eksploderer i heftig hardcore punk. Hele bandet kaster seg med i festen med alt de har.

Tittelsporet «Harnaś już nie żyje» avslutter albumet. Et album som gir oss en variert opplevelse. Med sitt tyngre lydbilde blir det hele noe mørkere og mer intenst enn hva man har fått servert tidligere, samtidig som de klarer å beholde sin egenart. Det er fortsatt De Press som strømmer ut av høyttalerne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Helt overlegen hjemmeseier til De Press på No 53 i Gamlebyen

(07.11.22) I litt over en time underholdt det norske kult-punk-ny veiv-bandet De Press, med eksentriske Andrej Nebb i spissen. Begivenheten skjedde foran et overtent publikum - 80 heldige superfans, lørdag kveld.


De Press til Rjukan Rocfestival

(28.02.06) De Press peker seg ut som det mest spennende på årets utgave av Rjukan Rockfestival, selv om bare Andrej Nebb er igjen fra originalbesetninga. Du kan også stifte bekjentskap med glamrockerne i Slade.


Fabelaktig

(01.07.81) Etter at den forste modernistiske gruppa i Norge, Pullout, gikk i opplosning, gikk eksiltyskeren Volker Zibell og eksilpolakken Andrej Dziubek Nebb hver til sitt. Zibell kom til sans og samling ganske snart med Cut. Dziubek var om mulig enda mer ambisiøs.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.