Cradle of Filth: Intelligent ekstrem-metall
«Existence Is Futile» (2021) syntes jeg var en bedre skive enn det Cradle har gitt oss de siste årene, så spenningen var stor da de slapp første singelen i høst. «Malignant Perfection» var et trivelig gjenhør med gothmetall-røttene til the engelske bandet. Dog gjør ikke ei bra låt ei god skive, så spenningen steg med neste singelutgivelse.
Dani Filth må være den eneste ekstrem-metall-lyrikeren som kan lage ei låt som heter «To Live Deliciously» og få meg hekta fra tredje strofe. Og han er absolutt en trollmann med ord, som alltid. Man kan alltids håpe at han har rett i dette, for det hadde virkelig vært å leve lekkert.
«Greatest expectations / Enemy nations all shall fall / To the latest gage / A venеry future / Wherein pеace remains the rule»
Er det en ting som er sikkert, er det at det er relativt gjennomtrekk på bandmedlemmer (foruten Dani Filth, da). Så lenge musikken bare blir bedre, har det ingenting å si. Dagens besetning består av Dani Filth (vokal), Martin "Marthus" Škaroupka (trommer, keyboards), Daniel Firth (bass), Marek "Ashok" Šmerda og Donny Burbage (gitar), Zoe Marie Federoff (keyboards, vokal), de to sistnevnte nye i 2022. Federoff er (så vidt jeg har funnet ut) den ellevte keyboardisten.
Tor Magnus var misfornøyd med den kvinnelige vokalen i «Godspeed On The Devils Thunder» (2008) og der kan jeg si meg enig, men jeg synes at Federoff funker på denne skiva. I stedet for å prøve å skape en kontrast mellom seg selv og Dani, bidrar hun mer på å underbygge herligheten - og det låter bra.
Suffolk-bandet har eksistert siden 1991 og «Screaming» er deres fjortende studioskive. Her er ingen større sprell fra den velkjente ekstrem-metallen. De gode tekstene er på plass. Det er akkurat passe med gothmetall-innslag. Underfundige melodier, dyktige musikere, og jeg er veldig glad for at jeg ikke har funnet ut hvordan skru opp lyden på høretelefonene ellers hadde jeg nok terrorisert folk på buss og tog for dette kan og bør spilles høyt. Jeg tror det er høyt nok til at andre får nyte godt av det, altså.
Egentlig har jeg mest lyst til å bytte ut «ekstrem» med «intelligent». Én ting er at dette faktisk er himla bra laget, produksjonen er helt suveren, men det er ei interessant skive som aldri blir kjedelig. Her er taktomslag og soloer i skjønn forening, og man blir akkurat passe utfordret som lytter. Dani synger så vakkert og er en fryd å lytte til, tekstene er helt rå og burde gis ut som diktbok. Så dette er i grunnen et veldig godt kapittel i soga om Cradle of Filth.
Én gang har jeg vært redd for å dø i fly. Vi var på vei fra London til Oslo og traff på den verste luftlommen jeg noensinne har opplevd. Vi falt, i mange, lange sekunder, og det eneste jeg kunne tenke på var at om jeg dør blir det til verdens feteste soundtrack – for akkurat der og da var det Valkyrienes ritt av Richard Wagner.
At vi er på full fart mot en total implosjon av den siviliserte verden blir litt mindre skummelt om soundtracket inkluderer Valkyrienes skrik av Dani Filth.
Låtliste: To Live Deliciously // Demagoguery // The Trinity of Shadows // Non Omnis Moriar // White Hellebore // You Are My Nautilus // Malignant Perfection // Ex Sanguine Draculae // When Misery Was a Stranger
Del på Facebook | Del på Bluesky