Cradle OF Filth: Godspeed On The Devils Thunder

Stemningsfullt og dystert.


Siden platedebuten i 1994 har den engelske ekstremmetall-gruppa Cradle Of Filth rukket å gi ut syv album. "Godspeed On The Devils Thunder" er den åttende i rekken, fortsatt under ledelse av vokalist Dani Filth som har vært med siden starten i 1992.

Godspeed On The Devils Thunder handler om livet og vandelen til den franske aristokraten Gilles de Rais som var en anerkjent samfunnsborger om dagen og satanisk seriemorder og seksualforbryter om nettene. Gilles de Rais ble henrettet i 1440 som følge av en dom hvor tiltalen lød på seksuell trakassering og mord på et hundretalls barn. Som bandet selv sier, et hardt slag under beltestedet på en mann som tidligere hadde vært ansett som en av europas rikeste og nært tilknyttet Jeanne D`Arc.

Albumet er med andre ord et konseptalbum som fanger stemningen og dysterheten meget godt etter min mening. Dette synes jeg også er en av Cradle Of Filth`s styrker på tidligere utgivelser. De er i stand til å skape en uhyre mystisk og destruktiv stemning som ikke minst underbygges av forskjellige nærmest katolske undertoner gjennom albumet. Blandingen av klassisk kristelig kor og tunge, gnistrende riff er meget gjennomført.

En ting jeg aldri helt har forstått med Cradle Of Filth er måten de trekker inn kvinnelig vokal på. I dette tilfellet, som bandet kaller det ” The pious voice of love”, skal dette etter min forståelse bidra til økt kontrastskildring i lydbildet. Jeg synes imidlertid at dette heller ødelegger uttrykket, og ettersom jeg heller ikke er spesielt begeistret for band som Nightwish har jeg vanskelig for å svelge dette.

Det siste avsnittet til side er utgivelsen svært god, og kan varmt anbefales til alle fans av ekstremmetall-sjangeren. Det skal også legges til at albumet er svært gjennomført med tanke på visuelt uttrykk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cradle of Filth: Intelligent ekstrem-metall

(23.03.25) «Existence Is Futile» (2021) syntes jeg var en bedre skive enn det Cradle har gitt oss de siste årene, så spenningen var stor da de slapp første singelen i høst. «Malignant Perfection» var et trivelig gjenhør med gothmetall-røttene til the engelske bandet. Dog gjør ikke ei bra låt ei god skive, så spenningen steg med neste singelutgivelse.


Sigur Rós og My Vitroil til Quart

(16.04.01) Stadig flere artister er klare for Quart'en i juli. Festivalledelsen med Toffen Gundersen i spissen, har brukt påska til å sikre seg blant annet islandske Sigur Rós og stoner-rockerne Queens Of The Stoneage.


Dyrebeskyttelsen klager over Quart

(29.03.00) Dyrebeskyttelsen i Norge klager Quart inn for veterinærmyndighetene på grunn av sceneshowet til en av årets artister: I showet til det britiske metal-bandet Cradle Of Filth inngår bruk av slager og edderkopper.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.