Cradle OF Filth: Godspeed On The Devils Thunder

Stemningsfullt og dystert.


Siden platedebuten i 1994 har den engelske ekstremmetall-gruppa Cradle Of Filth rukket å gi ut syv album. "Godspeed On The Devils Thunder" er den åttende i rekken, fortsatt under ledelse av vokalist Dani Filth som har vært med siden starten i 1992.

Godspeed On The Devils Thunder handler om livet og vandelen til den franske aristokraten Gilles de Rais som var en anerkjent samfunnsborger om dagen og satanisk seriemorder og seksualforbryter om nettene. Gilles de Rais ble henrettet i 1440 som følge av en dom hvor tiltalen lød på seksuell trakassering og mord på et hundretalls barn. Som bandet selv sier, et hardt slag under beltestedet på en mann som tidligere hadde vært ansett som en av europas rikeste og nært tilknyttet Jeanne D`Arc.

Albumet er med andre ord et konseptalbum som fanger stemningen og dysterheten meget godt etter min mening. Dette synes jeg også er en av Cradle Of Filth`s styrker på tidligere utgivelser. De er i stand til å skape en uhyre mystisk og destruktiv stemning som ikke minst underbygges av forskjellige nærmest katolske undertoner gjennom albumet. Blandingen av klassisk kristelig kor og tunge, gnistrende riff er meget gjennomført.

En ting jeg aldri helt har forstått med Cradle Of Filth er måten de trekker inn kvinnelig vokal på. I dette tilfellet, som bandet kaller det ” The pious voice of love”, skal dette etter min forståelse bidra til økt kontrastskildring i lydbildet. Jeg synes imidlertid at dette heller ødelegger uttrykket, og ettersom jeg heller ikke er spesielt begeistret for band som Nightwish har jeg vanskelig for å svelge dette.

Det siste avsnittet til side er utgivelsen svært god, og kan varmt anbefales til alle fans av ekstremmetall-sjangeren. Det skal også legges til at albumet er svært gjennomført med tanke på visuelt uttrykk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cradle of Filth: Intelligent ekstrem-metall

(23.03.25) «Existence Is Futile» (2021) syntes jeg var en bedre skive enn det Cradle har gitt oss de siste årene, så spenningen var stor da de slapp første singelen i høst. «Malignant Perfection» var et trivelig gjenhør med gothmetall-røttene til the engelske bandet. Dog gjør ikke ei bra låt ei god skive, så spenningen steg med neste singelutgivelse.


Sigur Rós og My Vitroil til Quart

(16.04.01) Stadig flere artister er klare for Quart'en i juli. Festivalledelsen med Toffen Gundersen i spissen, har brukt påska til å sikre seg blant annet islandske Sigur Rós og stoner-rockerne Queens Of The Stoneage.


Dyrebeskyttelsen klager over Quart

(29.03.00) Dyrebeskyttelsen i Norge klager Quart inn for veterinærmyndighetene på grunn av sceneshowet til en av årets artister: I showet til det britiske metal-bandet Cradle Of Filth inngår bruk av slager og edderkopper.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.