Steven Wilsons outer space

Steven Wilson fant ikke opp konsept-albumet, men han er en mester i øvelsen. Nå tar han oss med ut i outer space.


Han har faktisk jobba med Anja Garbarek, og brukte mye av fjoråret på å remixe Simple Minds’ «Sparkle In The Rain» og Yes’ «Fragile». Legg til at han har bakgrunn som kritiker i Rolling Stone, og konturene av en velutdanna, ettertrakta og ikke minst allsidig musiker blir tydelig.

«The Overview» er et klassisk konsept-album. I LP-format snakker vi én låt på hver side. Utivda utgaver av originalen følger med - ikke som remixer, men som selvstendige verk.

Steven Wilson gjør det meste sjøl, men henter assistanse fra øverste hylle. Andy Partridge (XTC) bidrar på tekstsida, mens Adam Holzman gjør alt keyboard-arbeidet. Mot slutten av Miles Davis’ karriere, var Holzman helt avgjørende i lydbildet trompetlegenden valgte å bevege seg i,

Siden han inviterer oss inn i romfarten, er det naturlig å beskrive musikken som «svevende». Kompleks, men på ingen måte vanskelig å få fatt i. Tvert imot – «The Overview» er lyttervennlig, og veldig enkel å like.

Tenk Peter Gabriel, Pink Floyd, Yes – og Ultravox’ «Vienna»!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jeg gleder meg til neste Steven Wilson-album

(02.02.21) Det er en vanskelig øvelse å anmelde Steven Wilsons siste album, «The Future Bites». Dette er tross alt en høydehopper som plutselig har begynt med vannpolo.


Tradisjonell pop/rock slår kraftig tilbake

(21.08.17) Du trodde kanskje den tradisjonelle pop/rocken var forsvunnet i elektronika-tåka? Feil!


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.