Steven Wilsons outer space

Steven Wilson fant ikke opp konsept-albumet, men han er en mester i øvelsen. Nå tar han oss med ut i outer space.


Han har faktisk jobba med Anja Garbarek, og brukte mye av fjoråret på å remixe Simple Minds’ «Sparkle In The Rain» og Yes’ «Fragile». Legg til at han har bakgrunn som kritiker i Rolling Stone, og konturene av en velutdanna, ettertrakta og ikke minst allsidig musiker blir tydelig.

«The Overview» er et klassisk konsept-album. I LP-format snakker vi én låt på hver side. Utivda utgaver av originalen følger med - ikke som remixer, men som selvstendige verk.

Steven Wilson gjør det meste sjøl, men henter assistanse fra øverste hylle. Andy Partridge (XTC) bidrar på tekstsida, mens Adam Holzman gjør alt keyboard-arbeidet. Mot slutten av Miles Davis’ karriere, var Holzman helt avgjørende i lydbildet trompetlegenden valgte å bevege seg i,

Siden han inviterer oss inn i romfarten, er det naturlig å beskrive musikken som «svevende». Kompleks, men på ingen måte vanskelig å få fatt i. Tvert imot – «The Overview» er lyttervennlig, og veldig enkel å like.

Tenk Peter Gabriel, Pink Floyd, Yes – og Ultravox’ «Vienna»!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jeg gleder meg til neste Steven Wilson-album

(02.02.21) Det er en vanskelig øvelse å anmelde Steven Wilsons siste album, «The Future Bites». Dette er tross alt en høydehopper som plutselig har begynt med vannpolo.


Tradisjonell pop/rock slår kraftig tilbake

(21.08.17) Du trodde kanskje den tradisjonelle pop/rocken var forsvunnet i elektronika-tåka? Feil!


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.