Tradisjonell pop/rock slår kraftig tilbake

Du trodde kanskje den tradisjonelle pop/rocken var forsvunnet i elektronika-tåka? Feil!


Vi skal til to stykk Wilson. De er ikke brødre, og har meg bekjent ikke annet til felles enn at de lager fremragende pop/rock, og at begge synger engelsk.

Steven Wilson først. Engelskmann, født i 1967. Har jobba med en haug artister ved mixepulten, blant andre Anja Garbarek, og var ubeskjeden nok til å debutere som solo-artist med coverlåter signert Prince, ABBA og Alanis Morissette. I tillegg har han re-mixa store deler av katalogen til King Crimson.

På sitt femte solo-album framstår han som han gjerne gjør i intervjuer, når han snakker om musikalske inspirasjonskilder. Det handler om Peter Gabriel, Kate Bush, Talk Talk, Tears For Fears. ’80-tallet om igjen? Gjerne det. Men det låter grisefint.

Spesielt ønsker jeg å framheve duetten med den israelske vokalisten Ninet Tayeb. «Pariah» er i klasse med det ypperste som er prestert i moderne pop/rock på denne sida av Elton Johns glansdager. Nina Tayeb synger som en gudinne! Sopranutgaven av Bonnie Tyler! Vidunderlig!

Vi skal til Dan Wilson, amerikaneren som tidlig denne høsten publiserer «Re-Covered.». Han har vært aktiv siden slutten av '80-tallet, og har fått suksess i samarbeid med størrelser som Dixie Chicks, Adele, og Taylor Swift. Sammen med disse, og mange andre, har han i første omgang opptrådt som låtskriver og produsent. Nå beveger han seg ut på dypt vann - for har du noen gang hørt om en opphavsmann som publiserer sine egne versjoner av låter som er hans "egne" - men som andre har gjort populære?

Dan Wilson opererer også i singer/songwriter-pop-sjangeren. Her er ikke mye "skurr". Mer Beatles enn Led Zeppelin, om du forstår. Men veldig gode låter! Og det skal faktisk mot til for å gjøre en cover-versjon av "Someone Like You" - udødeliggjort av Adele. Dan Wilson kommer fra det med æren i behold, og vel så det.

Musikk som ikke provoserer noen - musikk for hele familien? Ja, men veldig god musikk for hele familien. Vi trenger sånn musikk, også. Jeg er ganske sikker på at "Someone Like You" i disse dager går tungt på smarttelefonene i Barcelona.

STEVEN WILSON
«To The Bone»
Caroline International

DAN WILSON
«Re-Covered.»
Ballroom Music


Del på Facebook | Del på Bluesky

Steven Wilsons outer space

(21.03.25) Steven Wilson fant ikke opp konsept-albumet, men han er en mester i øvelsen. Nå tar han oss med ut i outer space.


Jeg gleder meg til neste Steven Wilson-album

(02.02.21) Det er en vanskelig øvelse å anmelde Steven Wilsons siste album, «The Future Bites». Dette er tross alt en høydehopper som plutselig har begynt med vannpolo.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.